Paracetamol er et legemiddel som har smertestillende (analgetisk) og febersenkende (antipyretisk) effekt. Det kan til dels også ha en svak betennelsesdempende (antiinflammatorisk) effekt, men det er ikke et godkjent bruksområde.

Hele virkningsmekanismen av paracetamol er ikke fullstendig kartlagt. Den smertestillende virkningen kommer imidlertid av at paracetamol påvirker både sentrale og perifere mekanismer i kroppen. Disse er blant annet å svakt hemme enzymet cyklooksygenase-2 (COX-2) og stimulere smertehemmingen ved å øke nivåene av serotonin i sentralnervesystemet.

Den febersenkende effekten inntrer ved at paracetamol påvirker varmereguleringssenteret i hypothalamus i hjernen. Den svake betennelsesdempende effekten er et resultat av den svake hemmingen av COX-2. 

I Norge er paracetamol det mest brukte legemiddelet, og førstevalget ved lette til moderate smerter, som hodepine, tannverk, muskel- og leddsmerter.

Paracetamol har en svakere antiinflammatorisk effekt enn acetylsalisylsyre og andre NSAIDs (ikke-steroide antiinflammatoriske midler), som ibuprofen, diklofenak og naproksen. Den gir ikke økt blødningstendens som NSAIDs gjør, ettersom blodplateaggregasjonen ikke påvirkes nevneverdig. Dessuten skader ikke paracetamol slimhinnen i magesekken, slik at det ikke kan oppstå magesår.

Den smertestillende virkningen av paracetamol er omtrent likeverdig som den av NSAIDs ved mange former for smerter, bortsett fra ved betennelse, og er også derfor gjerne førstevalg.

Paracetamol finnes som tabletter, oppløsning (brusetabletter eller mikstur), stikkpiller eller smeltetablett.

I anbefalte doser og ved korttidsbruk regnes paracetamol for å ha få bivirkninger, men ved lengre tids behandling (dager til uker) med døgndoser fra fire gram og oppover er det økt risiko for leverskade, særlig ved samtidig inntak av andre leverskadelige stoffer som alkohol og ved faste eller dårlig ernæringstilstand.

Ved enkeltdoser over tolv gram (paracetamolforgiftning) er det stor risiko for alvorlig leverskade. Overdosering eller forgiftning med paracetamol må derfor behandles så raskt som mulig.

Ved forgiftning med store doser paracetamol brukes acetylcystein som motgift i sykehus, som forhindrer leverskade dersom det er tatt innen åtte til ti timer etter den toksiske dosen. Risiko for sjeldne bivirkninger som redusert antall i blodplater (trombocytopeni) og hvite blodlegemer (leukopeni), blodmangel (anemi) og allergilignende reaksjoner i huden er størst ved langvarig bruk.

Forsiktighet ved bruk av paracetamol bør utvises ved svekket ernæringstilstand, da det kan medføre økt risiko for leverpåvirkning. Dessuten bør det utvises aktsomhet ved lever- og nyreskade. Det kan utvikles eller forverres hodepine dersom paracetamol administreres annenhver dag eller oftere over tre måneder.

Ved bruk av 1,5-2 gram daglig som er vedvarende, kan pasienter som bruker enkelte blodfortynnende legemidler, få økt risiko for blødning, da effekten av disse legemidlene vil kunne øke. Paracetamol kan også påvirke effekten av legemidler mot epilepsi, legemidler med kloramfenikol og probenecid, som brukes i behandling mot urinsyregikt.

Paracetamol selges uten resept (minste pakning av alle doseringsformene).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

25. november 2013 skrev Kasper Schei

Hvordan virker paracetamol?

4. desember 2013 svarte Georg Kjøll

Hei Kasper. Beklager at jeg ikke så dette spørsmålet tidligere. Du finner en delvis forklaring på hvordan lettere smertestillende medikamenter virker i denne artikkelen, men såvidt jeg vet er det fortsatt en del ubesvarte spørsmål dette: http://sml.snl.no/smertestillende_midler



Alt godt fra Georg

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.