Hypotermi, nedsatt kroppstemperatur.

Vanlige årsaker til hypotermi er ulykker hvor kroppen samtidig utsettes for kraftig avkjøling (fall og/eller nærdrukninger i kaldt vann, skredulykker, skader eller bevisstløshet utendørs i vinterhalvåret — om lokale frostskader, se forfrysning og frostskade) og eventuelt bevisstløshet som følge av forgiftninger. Alkohol og medikamenter som hindrer hudens blodkar i å trekke seg sammen, øker varmetapet og gjør at hypotermi inntrer raskere. Hypotermi kan også oppstå i forbindelse med generell avmagring eller utmattelse, ved hjerneskade og ved nedsatt produksjon av hormoner fra skjoldbruskkjertelen (hypothyreoidisme) eller fra binyrene (Addisons sykdom).

Begynnende hypotermi fører til skjelvinger, som øker varmeproduksjonen, og sammentrekninger av blodkarene i huden, som nedsetter varmetapet (se også temperaturregulering). Ved kroppstemperatur under 32 °C stopper skjelvingene igjen, og nedkjølingen øker. Ved 34 °C er evnen til å tenke klart nedsatt. Bevisstheten nedsettes gradvis ved videre nedkjøling, og personen er bevisstløs ved 28–30 °C. Temperatur under 32 °C gir ofte forstyrrelser av hjerterytmen. Ved 28–29 °C kan det inntre hjertestans ved at hjertekamrene flimrer (ventrikkelflimmer) eller stopper helt (asystoli). Ved temperatur i området 24–28 °C er både hjerte- og pustefrekvensen svært langsom. Så lenge hjertet slår, vil imidlertid oksygentilførselen til vevene likevel være tilstrekkelig pga. det lave oksygenbehovet. Da musklene i tillegg blir stive, kan det være så vanskelig å oppdage livstegn ved slike kroppstemperaturer at personen virker død (se skinndød). Sterkt hypoterme personer skal derfor undersøkes av lege, eventuelt bringes til sykehus, for å fastslå om de virkelig er døde. Kroppstemperatur ned mot 20 °C, i enkelte tilfeller enda lavere, kan overleves.

Behandling av hypoterme personer med hjertestans er problematisk, da hjertet er vanskelig å få i gang igjen ved kroppstemperatur under 30 °C. Effektiv hjerte-lunge-redning er vanskelig å kombinere med oppvarming av kroppen. Oppvarming på sykehus ved hjelp av hjerte-lunge-maskin er en effektiv metode, men gir ofte komplikasjoner.

Personer uten hjertestans skal behandles forsiktig. Stress øker risiko for hjertestans. Våte klær fjernes, og personen pakkes inn i tørre tepper eller dyner under transport. På grunn av fare for hjertestans under oppvarming skal man, så fremt mulig, vente med det til pasienten er på sykehus.

Aktiv oppvarming i varmt bad (37–39 °C) var tidligere vanlig. Rask oppvarming av huden øker imidlertid blodkarenes dimensjon og gir ytterligere blodtrykksfall (se hypovolemi). Økt blodgjennomstrømning i kald hud avkjøler blodet ytterligere, temperaturen i indre organer faller og kan forårsake hjertestans. Vanlig behandling i dag er forsiktig ytre oppvarming ved hjelp av varme tepper, dyner, eventuelt varmluft (kald hud kan få brannskader ved å utsettes for temperaturer over 40 °C), og tilførsel av ekstra oksygen og infusjon av væsker som holder 37–38 °C. Skjelving og uro behandles med medikamenter. Langsom oppvarming som normaliserer temperaturen i løpet av flere timer, er antagelig bedre enn forsøk på rask oppvarming.

Da hypotermi nedsetter stoffskiftets hastighet, og dermed vevenes oksygenbehov, brukes planlagt hypotermi (oftest ved å kjøle ned blodet med hjerte-lunge-maskin) ved operasjoner hvor blodstrømmen til viktige organer midlertidig må nedsettes eller stanses. Mens hjerneskade kan inntre etter bare 4–5 minutters sirkulasjonsstans ved 37 °C, kan sirkulasjonen stanses i nærmere en time ved temperatur under 20 °C uten at det oppstår påvisbare skader.

Mild hypotermi (kroppstemp. 35–33°C) Skjelving og økende sløvhet.
Moderat hypotermi (kroppstemp. 32–29°C) Skjelving avtar, nedsatt bevissthet, eventuelt hallusinasjoner.
Alvorlig hypotermi (kroppstemp. 29–20°C) Skjelving opphørt, bevisstløs, langsom og svak pust, kan være i live og mistolkes som død. Hjerte- rytmeforandringer, eventuelt hjertestans.
Ekstrem hypotermi (kroppstemp. under 20°C) Ingen målbar elektrisk hjerneaktivitet.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.