infusjon

Infusjon. Dråpeaggregat for infusjon. Ved hjelp av tyngdekraften renner infusjonsvæske ned til dråpekammeret, som skal hindre at partikler og luftbobler kommer videre. Klemmen i midten regulerer dråpehastigheten.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Infusjon er innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom en kanyle som settes i en perifer vene, ofte på underarm, håndrygg eller fot/ankel. Væsken kan også settes inn i større, sentrale vener inne i kroppen. Væsken må være steril, ikke inneholde feberfremkallende stoffer (pyrogener) og ha tilnærmet samme surhetsgrad og ideelt sett tilnærmet samme osmotiske trykk som blodet. I sentrale vener kan svært konsentrerte løsninger gis langsomt, og også i perifere vener gis ofte væsker med større osmotisk trykk enn blodet. Væsken kan være tilsatt legemidler, for eksempel tilføres mange cellegifter ved intravenøs infusjon, eller den kan inneholde næringsstoffer, for eksempel kan man ernære bevisstløse pasienter på den måten, såkalt parenteral ernæring. Ved intravenøs infusjon kan man få tilført ganske store væskemengder (flere liter), men det kan ta relativt lang tid, opptil flere timer.

Faktaboks

Etymologi
av latin in-, ‘inn’, og fundere, ‘helle’

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg