parenteral ernæring

Parenteral ernæring er ernæring gitt direkte inn i blodbanen.

Dette benyttes når pasienten av ulike årsaker ikke er i stand til å spise, som:

• når tarmen ikke i tilstrekkelig grad kan fordøye og ta opp næring (blant annet ved stråleskadet tarm, kort tarm)
• til pasienter som er under intensivbehandling (ved brannskader, traumer)
• når enteral ernæring gir store komplikasjoner (som aspirasjon, massive diareer)
• supplement til enteral ernæring, når pasienten av ulike årsaker ikke får dekket behovet enteralt

Man kan sette den parenterale ernæringen i en sentral eller perifer vene. Det finnes spesialløsninger som kan gis i perifer vene, men infusjon gjennom perifer vene skal kun gis over en kortere periode. Hvis parenteral ernæring skal gis over tid, legges det inn et sentralt venekateter.

Enkel intravenøs ernæring til pasienter som få dager etter operasjoner eller skader forventes å kunne spise normalt, innskrenker seg oftest til sukkerløsninger. Disse sukkerløsningene dekker vanligvis 30 til 60 prosent av organismens kaloribehov, men tilfredsstiller ikke behovet for varierte næringsstoffer og vitaminer.

Pasienter som over lengre tid (mer enn to til fire dager) av forskjellige grunner ikke kan spise eller få tilført nødvendig næring ned i tarmsystemet via en sonde (enteral ernæring), får derfor en blanding av alle nødvendige næringsstoffer oppløst i væske direkte inn i blodet. Dette kalles fullstendig parenteral ernæring, TPN. TPN-oppløsningene inneholder fett, proteiner, karbohydrater og elektrolytter, men det er ikke vitaminer og mineraler i blandingen. Vitaminer og mineraler må derfor blandes inn før bruk.

For å unngå tarmatrofi, er det ønskelig at pasienten i tillegg til TPN får i seg noe mat eller drikke per os (gjennom munnen) eller via sonde/enteral ernæring.