inkretinsystemet

Inkretinsystemet er et hormonsystem som spiller en viktig rolle i reguleringen av blodsukkeret. Det består av inkretinhormonene gastrisk inhibitorisk polypeptid (GIP, glukoseavhengig insulinotropt peptid) og glukagonlignende peptid-1 (GLP-1). Inkretinene bidrar blant annet til økt frigjøring av insulin, og man ser en redusert effekt av disse hormonene ved diabetes mellitus type 2.

Normal aktivitet

GIP og GLP-1 produseres i tynntarmen og brytes ned av enzymet dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4). GIP gir en økt insulinsekresjon fra betacellene i bukspyttkjertelen (pankreas) etter et karbohydratrikt måltid, og er derfor med på å stabilisere blodsukkeret. Når GLP-1 frigjøres fra tarmen etter et måltid vil det resultere i økt insulinsekresjon fra betacellene og hemmet glukagonsekresjon fra alfacellene. Disse mekanismene er med på å motarbeide et for høyt blodsukker (for høy glukosekonsentrasjon i blodet) etter et måltid.

Diabetes type 2

Ved diabetes har man for høyt blodsukker (hyperglykemi), reduserte inkretineffekter bidrar til dette. Inkretinsystemet er derfor et av flere angrepspunkter i behandlingen av diabetes.

Legemidler

For behandling av diabetes finnes det to typer inkretinmodulatorer på markedet i Norge, GLP-1-analoger (inkretinmimetika) og DPP-4-inhibitorer (gliptiner).

GLP-1-analogene etterligner naturlig GLP-1, og legemidler på markedet i dag er eksenatid (handelsnavn Byetta, Bydureon), liraglutid (Victoza), lixisenatid (Lyxumia), dulaglutid (Trulicity) og semaglutid (Ozempic).

Gliptinene hindrer DPP-4 i å bryte ned inkretinene, slik at inkretinene i større grad får utøvd sin blodsukkersenkende effekt. Gliptiner på markedet er linagliptin (handelsnavn Trajenta), saksagliptin (Onglyza), sitagliptin (Januvia) og vildagliptin (Galvus).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg