Blodsukker er den del av organismens glukose som sirkulerer med blodet. Blodglukosen tjener som en av energibærerne for organismens forskjellige vev og som råstoff for deres biosynteser. Hjernen og de røde blodcellene kan ikke unnvære glukose. Et omfattende reguleringssystem sørger for at blodglukosen holdes på et nivå som er tilstrekkelig for disse vevene.

Hormonet insulin er helt sentralt i reguleringen av blodglukosenivået. Det øker musklenes og fettcellenes opptak av glukose fra blodet, øker nedbrytingen av glukose til CO2 og vann, og oppbyggingen av glykogen og fett fra glukose. Insulin produseres i bukspyttkjertelen og utskillelsen er direkte regulert av glukosenivået i blodet.

Lav glukosekonsentrasjon, hypoglykemi, fører til senket nivå av insulin. Dermed hemmes opptaket av glukose fra blodet til muskel- og fettvev. Dette leder til økt tilførsel av fettsyrer til blodet, et alternativt brennstoff, og metabolismen av disse vil ytterligere bremse opptaket av glukose. Hypoglykemi fører videre til økt utskillelse av hormonene adrenalin og glukagon, som stimulerer tilførselen av glukose til blodet fra glykogen, som nedbrytes. Hypoglykemi fører videre, via økt utskillelse av hypofysehormonet ACTH som igjen fører til økt produksjon av glukokortikoid. Disse hormonene stimulerer nysyntesen av glukose fra andre stoffer (se glukoneogenese).

Konsentrasjonen ligger hos mennesket normalt på 4,5–5,5 mmol/L (80–100 mg/100 ml), men stiger etter et karbohydratmåltid til 6,7–7,2 mmol/L (120–130 mg/100 ml). Under lengre faste faller nivået til 3,3–3,9 mmol/L (60–70 mg/100 ml).

Dersom blodglukosen overstiger 9,5–10 mmol/L (170–180 mg/100 ml), hyperglykemi, skilles det ut glukose i urinen. Dette er et tegn på diabetes mellitus, som skyldes mangel på insulin eller insulineffekt. Normalt nås ikke dette nivået, idet glukose etter et karbohydratmåltid fjernes fra blodet under syntese av glykogen og fett. Det forhøyede nivået av insulin som ledsager økningen i glukosekonsentrasjon er en viktig del av denne mekanismen.

For å måle hvilket nivå blodglukosen har ligget på over tid benytter man seg av HbA1c, som reflekterer det gjennomsnittlige blodsukkernivået de siste åtte til tolv ukene før prøven ble tatt. Det man måler, er den fraksjonen av hemoglobin som har bundet glukose til seg. Hos ikke-diabetikere går verdien opp til om lag seks prosent. En person med velregulert diabetes har vanligvis verdier mellom 7 og 7,5 prosent. HbA1c benyttes både i primærdiagnostikken og oppfølgingen av diabetes.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.