Dipeptidylpeptidase-4-hemmere, også kalt DPP-4-hemmere, er en gruppe legemidler som benyttes ved diabetes. De hemmer nedbrytningen av kroppens inkretinhormoner, og dette fører til økt insulinutskillelse og lavere blodsukker.

Eksempler på preparater som er DPP-4-hemmere er sitagliptin (salgsnavn Januvia), vildagliptin (Galvus), saksagliptin og linagliptin.

DPP-4-hemmere brukes i behandlingen av diabetes mellitus type 2.

Tarmceller stimuleres ved tilstedeværelse av glukose og skiller ut hormoner til blodomløpet. To av disse er inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP). GLP-1 og GIP er peptidhormoner. Disse hormonene har mange effekter, blant annet fører de til økt utskillelse av insulin og redusert utskillelse av glukagon fra bukspyttkjertelen.

GLP-1 og GIP brytes raskt ned av proteasen dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4). Dette skjer ved at DPP-4 kløver av to n-terminale aminosyrer i hormonene. Når DPP-4 hemmes av legemidler fører det til at inkretinhormonene forblir lenger i blodomløpet. Dermed får disse homonene lengre virketid. Effekten er et høyere nivå av insulin og et redusert nivå av glukagon. Dette resulterer i et lavere blodsukker.

Lavt blodsukker (hypoglykemi), hodepine og øvre luftveisinfeksjoner er vanlige bivirkninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.