Dipeptidylpeptidase-4-hemmere, også kalt DPP-4-hemmere, er en gruppe legemidler som benyttes ved diabetes. De hemmer nedbrytningen av kroppens inkretinhormoner, og dette fører til økt insulinutskillelse og lavere blodsukker.

Eksempler på preparater som er DPP-4-hemmere er sitagliptin (salgsnavn Januvia), vildagliptin (Galvus), saksagliptin og linagliptin.

DPP-4-hemmere brukes i behandlingen av diabetes mellitus type 2.

Tarmceller stimuleres ved tilstedeværelse av glukose og skiller ut hormoner til blodomløpet. To av disse er inkretinhormonene glukagonlignende peptid-1 (GLP-1) og glukoseavhengig insulinotropt peptid (GIP). GLP-1 og GIP er peptidhormoner. Disse hormonene har mange effekter, blant annet fører de til økt utskillelse av insulin og redusert utskillelse av glukagon fra bukspyttkjertelen.

GLP-1 og GIP brytes raskt ned av proteasen dipeptidylpeptidase-4 (DPP-4). Dette skjer ved at DPP-4 kløver av to n-terminale aminosyrer i hormonene. Når DPP-4 hemmes av legemidler fører det til at inkretinhormonene forblir lenger i blodomløpet. Dermed får disse homonene lengre virketid. Effekten er et høyere nivå av insulin og et redusert nivå av glukagon. Dette resulterer i et lavere blodsukker.

Lavt blodsukker (hypoglykemi), hodepine og øvre luftveisinfeksjoner er vanlige bivirkninger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.