invers agonist

Invers agonist er en substans som binder til det samme setet på en reseptor som en agonist, men fører til en reduksjon av aktivitetsnivået. Dette foregår som regel ved å fremkalle en strukturell forandring i reseptoren. For at en reseptor skal kunne ha en invers agonist kreves det at reseptoren har en basalaktivitet selv uten aktiverende substans (ligand). Dette er sant for en rekke G-proteinkoplede reseptorer redusere den basale reseptoraktiviteten, og gi en motsatt respons til en agonist.

Inverse agonister skiller seg fra antagonister men disse omtales likevel feilaktig om hverandre. Antihistaminer av typen H1, som for eksempel cetirizin, blir ofte omtalt som histamin-antagonister, selv om virkningsmekanismen er mediert ved invers agonisme. Histamin aktiverer og stabiliserer den aktive strukturen (konformasjonen) til reseptoren , mens antihistaminer stabiliserer den mindre aktive eller inaktiverte konformasjon.

Et annet eksempel på reseptorer med basalaktivitet uten ligand er GABAA. Eksempelsvis vil agonister som benzodiazepiner kunne ha beroligende og angstdempende egenskaper, mens inverse agonister vil kunne føre til angst.

Historikk

Oppdagelsen av invers agonisme førte til en endring i hvordan man modellerer reseptorer. I den tidligere tenkte to-stadiumsmodellen var en reseptor inaktiv til den ble stimulert, og denne stimuleringen ville kunne blokkeres av en antagonist. I den nyere modellen tilrettelegger man for at reseptorer har en basisaktivitet som kan økes ved stimulering, normaliseres ved antagonisme, og reduseres ved invers agonisme.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg