farmakokinetikk

Farmakokinetikk er beskrivelsen av hvordan kroppen tar hånd om legemidler. Dette omfatter legemidlenes opptak i organismen (absorpsjon), fordeling mellom blod og ulike vev (distribusjon), fjerning (eliminasjon) ved omdannelse til andre aktive eller inaktive produkter (metabolisme) og utskillelse fra kroppen (ekskresjon).

For å kartlegge farmakokinetikken til et legemiddel benytter man flere ulike metoder. Grunnleggende er måling av konsentrasjoner av legemiddelet i blodplasma på ulike tidspunkter etter at legemiddelet er gitt. Legemiddelets biotilgjengelighet sier hvor stor del av dosen som er absorbert. Konsentrasjonen av det aktuelle legemiddelet forandrer seg over tid (tidskurve for konsentrasjonen av legemiddelet i blodplasma). Dersom legemiddelet injiseres direkte i blodet, vil konsentrasjonen falle raskt i begynnelsen som uttrykk for at legemiddelet transporteres ut av blodbanene og til andre organer og vev. Denne delen av kurven representerer fordelingsfasen til det aktuelle stoffet.

Fordelingsvolumet (distribusjonsvolumet) er et tenkt (teoretisk) volum som i prinsippet er forholdstallet mellom total mengde legemiddel i kroppen og konsentrasjonen av legemiddel i blodplasma. Fordelingsvolumet vil være lite (om lag fem liter) hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i plasma, men meget stort for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i vev (utenfor plasma). Etter hvert innstiller det seg en likevekt mellom konsentrasjonen av legemiddel i og utenfor blodbanene. Tidskurven for legemiddelkonsentrasjon gjenspeiler da eliminasjonen av legemidlet (eliminasjonsfasen).

De fleste legemidler elimineres med en hastighet som er proporsjonal med konsentrasjonen i serum; jo høyere konsentrasjon, desto hurtigere forsvinner det. Dette kalles første ordens kinetikk. Legemidler som elimineres på denne måten, har en konstant halveringstid hos en bestemt person og under ellers konstant tilstand. Halveringstiden (T½) er den tiden det tar for at konsentrasjonen reduseres til det halve. Den kan variere relativt mye mellom personer og kan forandre seg ved sykdom. Halveringstiden kan angis som en karakteristisk verdi for hvert enkelt legemiddel, og er av betydning for hvor ofte et legemiddel må doseres for å gi kontinuerlig virkning. Første ordens kinetikk gir en lineær sammenheng mellom dose og konsentrasjon i blodplasma. For de fleste legemidler betyr det at en dobling i dose gir en tilnærmet dobling i ønsket effekt.

Når konsentrasjon av legemiddel i serum er blitt så høy at eliminasjonsprosessen foregår med maksimal hastighet, vil legemiddelet utskilles med konstant hastighet, selv om konsentrasjonen i serum skulle øke ytterligere – dette kalles nulte ordens kinetikk eller metningskinetikk. Nulte ordens kinetikk er en uønsket egenskap hos legemidler fordi det ikke er en lineær sammenheng mellom dose og konsentrasjon i blodplasma.

Etanol er et kroppsfremmed stoff som elimineres med nulte ordens kinetikk. Mengde etanol («promillen») som fjernes fra kroppen per tidsenhet, er konstant.

For å undersøke hvor i organismen legemiddelet tar veien, benytter man som oftest radioaktiv merking av det aktuelle middelet. Ved hjelp av autoradiografi (in vitro) eller positron emisjonstomografi (in vivo) kan man «se» hvordan legemiddelet beveger seg gjennom organismen til et forsøksdyr eller en forsøksperson, for eksempel om det går inn i hjernen (passerer blod-hjerne-barrièren), og om det utskilles vesentlig gjennom lever (gallen) eller gjennom nyrene. Det er viktig å få kunnskap om legemiddelet når fram til de vev og organer der det skal virke og hvilke organer som er ansvarlig for eliminasjon.