farmakokinetikk

For å kartlegge farmakokinetikken til et legemiddel bruker man flere ulike metoder. Grunnleggende er måling av konsentrasjoner av legemiddelet i blodplasma på ulike tidspunkter etter at legemiddelet er gitt. Legemiddelets biotilgjengelighet sier hvor stor del av dosen som er absorbert.

Konsentrasjonen av det aktuelle legemiddelet forandrer seg over tid (tidskurve for konsentrasjonen av legemiddelet i blodplasma). Dersom legemiddelet injiseres direkte i blodet, vil konsentrasjonen falle raskt i begynnelsen som uttrykk for at legemiddelet transporteres ut av blodbanen og til andre organer og vev. Denne delen av kurven representerer fordelingsfasen til det aktuelle stoffet.

Fordelingsvolumet, også kalt distribusjonsvolumet, er et tenkt (teoretisk) volum som i prinsippet er forholdstallet mellom total mengde legemiddel i kroppen og konsentrasjonen av legemiddel i blodplasma. Fordelingsvolumet vil være lite (om lag fem liter) hos et voksent menneske for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i blodplasma, men meget stort for et legemiddel som hovedsakelig befinner seg i vev, altså utenfor blodplasma. Etter hvert innstiller det seg en likevekt mellom konsentrasjonen av legemiddel i og utenfor blodbanen. Tidskurven for legemiddelkonsentrasjon gjenspeiler da eliminasjonen av legemidlet (eliminasjonsfasen).

De fleste legemidler fjernes fra kroppen med en hastighet som er proporsjonal med konsentrasjonen i blodserum; jo høyere konsentrasjon, desto hurtigere forsvinner det. Dette kalles førsteordenskinetikk. Legemidler som fjernes på denne måten har en konstant halveringstid hos en bestemt person og under ellers konstant tilstand.

Halveringstiden (T½) er den tiden det tar for at konsentrasjonen reduseres til det halve. Den kan variere relativt mye mellom personer og kan forandre seg ved sykdom. Halveringstiden kan angis som en karakteristisk verdi for hvert enkelt legemiddel og er av betydning for hvor ofte et legemiddel må gis for å gi kontinuerlig virkning. Førsteordenskinetikk gir en lineær sammenheng mellom dose og konsentrasjon i blodplasma. For de fleste legemidler betyr det at en dobling i dose gir en tilnærmet dobling i ønsket effekt.

Når konsentrasjon av legemiddel i blodserum er blitt så høy at fjerningsprosessen (eliminasjonen) foregår med maksimal hastighet, vil legemiddelet utskilles med konstant hastighet, selv om konsentrasjonen i blodserum skulle øke ytterligere – dette kalles nulteordenskinetikk eller metningskinetikk. Nulteordenskinetikk er en uønsket egenskap hos legemidler, fordi det ikke er en lineær sammenheng mellom dose og konsentrasjon i blodplasma.

Vanlig alkohol (etanol) er et kroppsfremmed stoff som fjernes med nulteordenskinetikk. Mengde etanol («promillen») som fjernes fra kroppen per tidsenhet er konstant.

For å undersøke hvor i kroppen legemiddelet tar veien, benytter man som oftest radioaktiv merking av det aktuelle legemiddelet. Ved hjelp av autoradiografi (in vitro) eller positron emisjonstomografi (in vivo) kan man «se» hvordan legemiddelet beveger seg gjennom kroppen til et forsøksdyr eller en forsøksperson, for eksempel om det går inn i hjernen (passerer blod-hjernebarrieren), og om det utskilles vesentlig gjennom gallen eller gjennom urinen. Det er viktig å få kunnskap om legemiddelet når fram til de vevene og organene der det skal virke, og hvilke organer som er ansvarlig for å fjerne legemiddelet fra kroppen.

• farmakologi
• farmakodynamikk
• legemiddelmetabolisme