Jernlunge, eldre type respirator, maskin som kan overta pustearbeidet hos pasienter hvor respirasjonsmusklene er helt eller delvis lammet. Jernlungen består av en vid sylinder (ofte av jern, derav navnet) med plass til pasientens kropp; hodet må ligge utenfor. I fotenden av sylinderen er det et slags stempel eller en lufttett membran som drives frem og tilbake av en motor. Når sylinderåpningen ved hodet tettes med en relativt lufttett, stiv membran som slutter rundt pasientens nakke, vil trykket inne i sylinderen synke når membranen i fotenden trekkes utover, og stige når den presses innover.

I motsetning til moderne respiratorer, som blåser luften inn i lungene under trykk, virker jernlungen ved å skape trykkforandringer på utsiden av kroppen. Undertrykk (vanligvis ca. ÷ 25 cm vann) får brystkassen og lungene til å utvide seg, slik at luft strømmer inn i lungene. Når det negative trykket avløses av et svakt positivt trykk (vanligvis ca. + 5 cm vann), trykkes lungene sammen og luften strømmer ut igjen. En vesentlig fordel ved denne ventilasjonsmetoden er at man ikke trenger å ha et rør innlagt i luftrøret (se trakealkanyle, trakealtube), noe som vanligvis er nødvendig ved overtrykksventilasjon.

Jernlungen ble tidligere mye brukt til poliomyelittpasienter. Den fungerer bra hos pasienter som ikke kan puste tilstrekkelig på grunn av generell muskelsvakhet, men er mindre egnet hos pasienter som har alvorlig sykdom i selve lungevevet (se lungesvikt). Stell og vask av pasientens kropp inne i sylinderen er vanskelig. Selv om bruken av jernlunge for lengst er erstattet av moderne respiratorer, er det i Norge fortsatt noen få pasienter som behandles med jernlunge.

Se også respirator, overtrykksventilasjon.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.