Kjønnsbundet arv arter seg ulikt i ulike arter av dyr og planter fordi artene kan ha ulike systemer for kjønnskromosomer og ulike mekanismer for arv.
Hos mennesker kalles det kjønnsbundet arv når en tilstand slår ulikt ut hos menn og kvinner fordi genet som gir tilstanden ligger på ett av våre kjønnskromosomer, X eller Y. Da svært få kjente, arvelige tilstander er resultat av en forandring på Y, er kjønnsbundet arv hos mennesket i all hovedsak sammenfallende med x-bundet arv.
X-bundet arvegang (overføring til etterkommere) kan være både x-bundet dominant og x-bundet recessiv (vikende). Kvinnelige arvebærere for en x-bundet recessivt arvelig tilstand kan vise tegn på tilstanden, enten på grunn av variabelt uttrykk av tilstanden, skjev x-inaktivering (se dette), eller kromosomavvik hos kvinnen. I økende grad presiseres det nå ikke om den x-bundne arvegangen er dominant eller recessiv for en gitt sykdom.
Kjønnsbundne tilstander er tilstander som følger kjønnsbundet arvegang. Tilstander som av andre årsaker kan ramme menn og kvinner ulikt, eller som avhenger av om arven kommer fra mor eller far (se imprinting), kalles vanligvis ikke kjønnsbundne.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.