Kjemoresistens, motstandsevne mot kjemoterapeutika. Mikroorganismer og kreftceller kan enten være naturlig motstandsdyktige mot kjemoterapeutika eller de kan utvikle slik motstandsdyktighet. Kjemoresistens utvikles lettest ved monoton eller langvarig behandling med kjemoterapeutika eller hvis en slik kur ikke tas helt ut.

En lang rekke stoffer som var meget effektive da de ble tatt i bruk, er nå verdiløse fordi målcellene er blitt resistente mot dem. Resistensutviklingen skyldes først og fremst mutasjoner og andre forandringer av arveanlegget hos målcellene. Slike endringer kan oppstå ved spontane forandringer under selektivt press eller ved genoverføring.

Arveanlegg som gir resistens, kan i mange tilfeller overføres mellom bakterier (horisontal genoverføring), både ved en slags paring (konjugasjon), ved opptak av nakent DNA (transformasjon) eller ved hjelp av viruspartikler som infiserer bakteriene (transduksjon). (Se også bakteriofag.) Hvis det blant bakteriene som angripes av et kjemoterapeutikum, er eller oppstår noen som er mindre følsomme for stoffet, får de en sjanse til å formere seg til tross for behandlingen og på normalfloraens bekostning. På denne måten utvikles en ny, resistent bakteriestamme eller mikroorganisme. Det er derfor viktig at det brukes store nok doser med kjemoterapeutika i lang nok tid slik at målcellene ikke får anledning til å utvikle resistens.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.