Kjemoresistens er motstandsevne mot kjemoterapeutika. Mikroorganismer og kreftceller kan enten være naturlig motstandsdyktige mot kjemoterapeutika eller de kan utvikle slik motstandsdyktighet. Kjemoresistens utvikles lettest ved monoton eller langvarig behandling med kjemoterapeutika eller hvis en slik kur ikke tas helt ut.
En lang rekke stoffer som var meget effektive da de ble tatt i bruk, er nå verdiløse fordi målcellene er blitt resistente mot dem. Resistensutviklingen skyldes først og fremst mutasjoner og andre forandringer av arveanlegget hos målcellene. Slike endringer kan oppstå ved spontane forandringer under selektivt press eller ved genoverføring.
Arveanlegg som gir resistens kan i mange tilfeller overføres mellom bakterier, dette kalles horisontal genoverføring. Dette kan skje på tre måter:
- ved en slags paring (konjugasjon)
- ved opptak av nakent DNA (transformasjon)
- ved at viruspartikler infiserer bakteriene (transduksjon)
Blant bakteriene som angripes av et kjemoterapeutikum, kan det være eller oppstå noen som er mindre følsomme for stoffet. Disse vil klare å formere seg til tross for behandlingen og på bekostning av bakteriene som lever der til vanlig (normalflora). På denne måten utvikles en ny, resistent bakteriestamme eller mikroorganisme. Det er derfor viktig at det brukes store nok doser med kjemoterapeutika i lang nok tid slik at alle målcellene utslettes og ikke får anledning til å utvikle resistens.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.