normalflora

Normalflora, betegnelse for de mikroorganismer som alle mennesker normalt har på huden og slimhinnene uten at de blir skadet. I fosterlivet er vi fri for slike organismer, men allerede i fødselskanalen blir vi kolonisert.

Normalfloraen har beskyttende og andre fysiologiske roller, men kan av og til, ved redusert forsvar, gi sykdom.

Normalfloraen finnes på huden, i de øvre luftveiene, munnhulen, tarmkanalen og kjønnsorganene og består hovedsakelig av bakterier, men også av sopp og protozoer.

Det totale antallet hudbakterier hos et voksent menneske er gjennomsnittlig 10¹², svarende til 10⁴ bakterier per cm². I tynntarmen varierer bakterietallet fra 10²–10³ til 10⁵ bakterier per ml tynntarmsinnhold fra øverst til nederst. Tykktarmen inneholder 10¹⁰–10¹¹ levende bakterier per g tarminnhold (utgjør 20 % av avføringen).

Normalfloraen er svært nyttig, idet den beskytter mot infeksjon med sykdomsfremkallende mikroorganismer. Dette skjer ved at normalfloraen kan konkurrere ut farlige mikroorganismer og stimulere immunforsvaret.

Utviklingen av en eventuell infeksjon er avhengig av samspillet mellom mikroorganismer og vert. Vanligvis vil mikroorganismene etablere en balanse med verten i et økosystem. Vi får i så fall ingen sykdomsutvikling, men bare kolonisering med en normal flora som er naturlig og nødvendig for verten. Normalfloraen bidrar også til nedbrytning og tilgjengelighet av næringsstoffer i mat.

Ubalanse i for eksempel tarmfloraen vil blant annet kunne oppstå når man oppholder seg i nye områder av verden. Endringer i næringsinntaket (og floraen som følger med) vil kunne føre til større eller mindre ubehag av forbigående karakter, f.eks. turistdiaré.

Behandling med antibiotika som rammer en rekke forskjellige bakterier (bredspektrede antibiotika), vil også kunne forandre organismens samlede bakterieflora og gi bivirkninger som for eksempel diaré og candidiasis. Forstyrrelse av nornalfloraen kan forhindres ved å ta probiotika.