Kolposkopi, undersøkelse av skjeden og livmortappen ved hjelp av et spesielt mikroskop, kolposkop, som gir ca. 10–20 ganger forstørrelse. Apparatet ser ut som en kikkert. Pasienten ligger på ryggen som ved en vanlig gynekologisk undersøkelse, og merker ingen ting ut over en vanlig gynekologisk undersøkelse.

Ved hjelp av kolposkopet kan disse karaktertrekkene i slimhinnen studeres: karbilde, avstand mellom de små karene, forhøyninger i overflaten, farge og grensen mot omgivende vev. Dette er kriterier som kan brukes ved diagnostiseringen av lidelser i hud og slimhinne i de ytre kjønnsorganene. Kriteriene er særlig nyttige ved undersøkelse av slimhinnen i livmorhalsen, hvor det er en overgangssone mellom to typer slimhinne (plate- og sylinderepitel, se epitel). Normalt plateepitel har en jevn, glatt overflate og en karforsyning som er karakterisert ved enten et tett, fint nettverk av kar like under overflateepitelet eller tettstilte hårnållignende kapillarer. Ved ondartede svulster er overflaten dekket med polypper, knuter eller sår, og karbildet er helt uregelmessig med områder hvor avstanden mellom karene er meget stor.

Fordelen ved kolposkopi er at en trenet lege straks kan avgjøre om det foreligger mistanke om en ondartet prosess, og kan ta vevsprøver fra disse områdene .

Se også endoskopi og gynekologisk undersøkelse.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.