Sylinderepitel
Sylinderepitel er celler som er festet på en basalmembran (lilla). Øverst, mot overflaten, er det ofte små utløpere (mikrovilli) av cellemembranen. Cellekjernen ligger ofte ned mot bunnen (basalt) av cellen.
Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Sylinderepitel er en type epitel som er bygd opp av høye, sylindriske celler, det vil si celler med lengde/høyde som er tydelig større enn bredden. Slike celler finnes vanligvis i form av enlaget epitel, og de har okkluderende celleforbindelser ("tight junctions"), slik at stoffer ikke kan passere mellom dem. Sammen med basalmembranen danner epitelet derved en tett barriere mellom det underliggende vevet og omgivelsene.

Faktaboks

Uttale

sylinderepit'el

Også kjent som
sylindrisk epitel, engelsk columnar epithelium

Mange sylinderepitelceller har mikrovilli på overflaten, det vil si tynne, hårlignende utposninger av cytoplasma som øker celleoverflaten i stor grad. Slike celler er spesielt egnet for opptak av næringsstoffer og finnes særlig i fordøyelseskanalens slimhinner.

Sylinderformen gjenfinnes også i såkalt flerradet epitel. Uttrykket skyldes at ikke alle cellene når opp til epiteloverflaten, slik at cellekjernene kan komme til å stå i forskjellig høyde eller rader. Alle cellene står likevel på basalmembranen. Slikt epitel har gjerne bevegelige flimmerhår eller cilier på overflaten, og finnes i luftveiene som respiratorisk epitel eller flimmerepitel, ofte med slimproduserende begerceller imellom. Ubevegelige flimmerhår (stereocilier) finnes i veggen i sædlederen (ductus deferens) og bitestikkelgangen (ductus epididymidis).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg