Levodopa er et legemiddel som brukes i behandlingen av Parkinsons sykdom.

Levodopa er ofte førstevalget i behandlingen av Parkinsons sykdom. Legemidlet reduserer symptomer knyttet til sykdommen, bedrer pasientenes livskvalitet og gir forlenget levetid. Legemidlet stopper imidlertid ikke sykdomsutviklingen og effekten kan avta etter hvert som sykdommen utvikler seg.   

Ved Parkinsons sykdom er det mangel på dopamin i områdene av hjernen kalt basalgangliene. Behandlingen går derfor ut på å øke mengden dopamin i hjernen. En av måtene dette kan gjøres på er ved å tilføre levodopa.

Levodopa er en forløper til dopamin, som via et enzym (aromatisk aminosyre dekarboksylase, AADC) omdannes til dopamin i hjernen. Dopamin kan ikke gis direkte, fordi stoffet ikke kan trenge inn i hjernen, da det ikke passerer blod-hjernebarrieren.

I legemidler som inneholder levodopa tilsettes også et annet stoff som hindrer at levodopa omdannes til dopamin før det når hjernen. Disse stoffene kalles dekarboksylasehemmere og eksempler på slike stoffer er karbidopa og benserazid. Dekarboksylasehemmere kan selv ikke trenge inn i hjernen, og hindrer derfor ikke omdanningen av levodopa til dopamin i hjernen. Dekarboksylasehemmerne tilsettes for å øke effekten og for å redusere perifere bivirkninger av dopamin, som brekninger og kvalme.

Det er to hovedtyper bivirkninger knyttet til bruken av levodopa. Den ene er ufrivillige muskelsammentrekninger (dystonier) og den andre kalles ”on-off-effekt”.

Ufrivillige muskelsammentrekninger ses sjeldent ved oppstart av behandlingen, men kan utvikles etter et par års bruk. Bivirkningen skyldes for mye dopaminstimulering i hjernen, og påvirker ofte ansiktsmuskulaturen.

”On-off-effekten” er en annen bivirkning som kan utvikles etter langvarig behandling med levodopa. Effekten vises gjennom svingninger mellom symptomer på sykdommen og bivirkninger av behandlingen. Fenomenet gjenspeiler dopaminnivået i hjernen.

Ved for lave dopaminnivå vil ubevegelighet og stivhet kunne oppstå (”off”). Dette kan svinge over til ufrivillige muskelsammentrekninger ved for høye dopaminnivå, eller fravær av motoriske symptomer ved optimale dopaminnivå (”on”). Disse svingningene kan skje brått, og opptil flere ganger daglig.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.