Virkningsmekanismen til dekarboksylasehemmere
Omdannelse av levodopa til dopamin ved hjelp av DOPA dekarboksylase
Virkningsmekanismen til dekarboksylasehemmere
Lisens: CC BY SA 3.0

Dekarboksylasehemmere er en type legemidler som brukes i kombinasjon med levodopa i behandling av Parkinsons sykdom og symptomatisk parkinsonisme. Dekarboksylasehemmere øker effekten av levodopa og reduserer bivirkninger av levodopa, som kvalme og oppkast.

Virkningsmekanisme

DOPA-dekarboksylase er et enzym i kroppens celler som omdanner levodopa til dopamin. Dopamin er et viktig signalstoff (nevrotransmitter) i hjernen. Dekarboksylasehemmere vil hemme dette enzymet utenfor hjernen og ryggmargen, slik at levodopa ikke blir nedbrutt i tarmen og i leveren før det når hjernen. Dette øker mengden levodopa som er tilgjengelig for å transporteres til hjernen. Dekarboksylasehemmere kan selv ikke trenge inn i hjernen, og hindrer derfor ikke omdanningen av levodopa til dopamin i hjernen.

Preparater

I Norge finnes det to dekarboksylasehemmere: benserazid (selges under handelsnavnet Madopar) og karbidopa (selges under handelsnavnet Sinemet, Stalevo og Duodopa). Disse legemidlene er kombinasjonspreparater, som inneholder også levodopa. Legemidlene finnes som både tabletter, depottabletter, kapsler, depotkapsler eller intestinalgeler (geler som gis direkte i endetarmen ved hjelp av en pumpe).

Bivirkninger 

Dekarboksylasehemmere kan gi bivirkninger i mage-tarmsystemet som kvalme, oppkast, tap av appetitt og vekttap. Andre bivirkninger kan være hukommelsestap, angst, nervøsitet, rastløshet, forvirring, mareritt, psykisk depresjon og søvnvansker. Mindre vanlige bivirkninger innebærer ufrivillige muskelbevegelser (dyskinesi), blant annet håndskjelving. Bivirkningene må alltid veies opp mot symptomene ved sykdommen selv.

Forsiktighetsregler 

Pasienten bør følges nøye av en lege ved oppstart av en slik kombinasjonsbehandling.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg