blod-hjernebarrieren

Blod-hjernebarrieren er en barriere som gjør at en rekke stoffer ikke kan passere direkte fra blodet over i hjerne-ryggmargsvæsken (liquor cerebrospinalis) og vevet i sentralnervesystemet. Den skiller hjernens liquormiljø fra blodmiljøet i hjernens intercellulære rom. Også enkelte andre organer i kroppen (netthinnen, thymus, testiklene) er i besittelse av et tilsvarende system for kontroll av hva som skal slippes igjennom.

Barrieren opprettholdes ved at cellene i veggen på kapillarene i hjernen ligger så tett at selv småmolekylære stoffer – med visse unntak – vanskelig slipper gjennom. Mange vannløslige stoffer holdes ute for at hjernen skal være uavhengig av tilfeldige svingninger i konsentrasjonen, mens fettløslige stoffer kan passere. Bedøvende legemidler (for eksempel stoffer som brukes under narkose ved operasjoner) er fettløslige og slipper gjennom, mens andre stoffer (for eksempel penicillin) i liten grad opptas av hjernens nervevev. Tilførsel av dette må ofte skje ved at medikamentet injiseres direkte i cerebrospinalvæsken.

Blod-hjernebarrieren er av stor praktisk betydning både ved forgiftninger og ved behandling med visse legemidler. Den kan endres ved enkelte sykdommer, slik som hjernehinnebetennelse (meningitt), Alzheimers sykdom, Parkinsons sykdom, multippel sklerose, men også ved underernæring.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg