dystoni

Dystoni er endring og feil i muskulaturens spenning (tonus), i form av for mye og ufrivillige muskelsammentrekninger slik at deler av kroppen eller hele kroppen inntar spasmeliknende eller vridende stillinger.

Faktaboks

uttale:
dystonˈi
etymologi:
av gresk dys-, ‘dårlig’, og tonos, ‘spenning’

Dystoni er en hjernesykdom og oftest forbundet med sykdommer i hjernens dype kjernestrukturer, basalgangliene.

Dystoni må ikke forveksles med atoni og toniske kramper. Atoni betyr lite spenning i muskelaturen. Toniske kramper er ledd i epileptiske anfall og betyr tilstivnede muskler som følge av elektriske utladninger fra hjernebarken. Toniske kramper kan opptre i deler eller hele kroppen.

Årsaker

Det finnes svært mange ulike årsaker til dystoni og en bred utredning er derfor ofte nødvendig. Dystoni kan være et tegn på indremedisinske og nevrologiske sykdommer som rammer basalgangliene og deler av hjernen som styrer motorikken, men kan også opptre som bivirkning av legemidler som blokkerer signalsubstansen dopamin. I tillegg finnes det genetisk betingede tilstander som gir dystoni. Akutte dystonier kan opptre noen dager etter at en person har begynt på relativt høye doser med antipsykotika eller kvalmestillende medikamenter.

Behandling

Behandlingen av dystoni avhenger av årsaken. Mange som har dystoni får først og fremst symptomdempende behandling. Annen behandling er svært ulik avhengig av årsaken til dystonien.

Akutte dystonier er sjelden farlige, men de kan oppleves som ubehagelige og skremmende. Ved akutte dystonier på grunn av legemidler er det viktig at medikamentet som utløste dystonien trekkes tilbake eller reduseres.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg