Mekanismen for hvordan ultrafiolett stråling påvirker sykelige forandringer i huden er ikke helt klarlagt. En viktig effekt er at ultrafiolett stråling påvirker visse celler som er involvert i betennelsesreaksjoner i huden. Man har blant annet vist at langerhanscellene i huden mister eller trekker inn sine fangarmer ved solbestråling. Det er også vist i dyreforsøk at en betennelsesreaksjon i ett hudområde kan påvirkes ved at man bestråler andre områder av huden. Ultrafiolett stråling synes derfor å ha en systemisk effekt, og er altså ikke begrenset til det bestrålte området.
Ved medisinsk UV-behandling bruker man kunstige strålekilder (lysrør) som avgir stråling med kjent definert bølgelengde og energi. Man deler i hovedsak strålekildene i to avhengig av type UV-stråler de avgir:
- kortbølget UV-stråling, det vil si UV-B, som har bølgelengde 290–320 nm
- langbølget UV-stråling, det vil si UV-A, som har bølgelengde 320–400 nm
Det finnes også spesialrør som avgir en smalere del av spekteret av henholdsvis UV-B og UV-A. Man kan gi behandlingen som helkroppsbehandling, eller begrenset til visse hudområder som lokalbehandling, for eksempel hender og føtter. UV-behandling er en viktig del av behandlingstilbudet ved kroniske hudsykdommer som psoriasis og atopisk eksem.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.