bilirubin

Hematopoiese
/OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Artikkelstart

Bilirubin er et nedbrytningsprodukt etter hemoglobin fra de røde blodcellene. Det er rødgult i fargen og skilles ut i gallen. Det er ett av flere gallefargestoffer.

Faktaboks

Uttale
bilirubˈin
Etymologi
av latin bilis, 'galle', og ruber, 'rød'

Mengden bilirubin i blodet kan måles ved mistanke om gulsott (ikterus), og ved utredning og kontroll av hemolytisk anemi eller lever- og galleveissykdommer.

Forekomst av bilirubin i urinen kalles bilirubinuri.

Produksjon

Mesteparten (85 prosent) av det bilirubinet som dannes i kroppen kommer fra nedbrytning av hemoglobin. Nedbrytningen skjer hovedsakelig i milten. En type hvit blodcelle kalt makrofager spiser opp gamle røde blodceller og bryter dem ned. Hemoglobinet spaltes til hem og globin. Hem brytes videre ned til jern og biliverdin. Jernet gjenbrukes, mens makrofagene omdanner biliverdin til bilirubin som er et avfallsprodukt som skilles ut i gallen.

Bilirubin dannes også ved nedbrytning av andre proteiner som inneholder hem-grupper, for eksempel myoglobin. Myoglobin er et protein som ligner hemoglobin, men som bare finnes i muskelceller.

Kroppen danner omkring 30 milligram bilirubin hvert døgn.

Hemoglobin
Hemoglobin består av jern og hem. Hem består av fire proteinkjeder. Bildet til venstre viser fire proteinkjeder med ulik farge: To alfakjeder og to betakjeder. På enden av hver kjede er hem illustrert som en plate med et jernatom i sentrum. Til høyre ses et hem-molekyl med jern i sentrum.
Av /OpenStax CNX, Anatomy and Physiology. 12. feb. 2019.
Lisens: CC BY 4.0

Konjugering av bilirubin

Bilirubin finnes i flere ulike former i blodet: ukonjugert bilirubin, konjugert bilirubin og delta-bilirubin.

Makrofager i milten omdanner biliverdin til ukonjugert bilirubin. Ukonjugert bilirubin er bilirubin i ren form. Det er ikke vannløselig, og må gjøres vannløselig før det kan skilles ut i gallen. I blodbanen er ukonjugert bilirubin bundet til proteinet albumin som transporterer bilirubinet til leveren. Levercellene gjør bilirubin vannløselig ved å feste et stoff kalt glukuronsyre til bilirubin. Bilirubin som har glukuronsyre bundet til seg kalles konjugert bilirubin (av latin koniugare, 'binde sammen, føye i hop').

Ved høye verdier av konjugert bilirubin i blodet over lengre tid dannes delta-bilirubin som er bilirubin fast bundet til albumin med en kovalent binding.

Utskilling av bilirubin

Konjugert bilirubin skilles ut i tarmen via gallen. I tarmen brytes deretter bilirubin ned av tarmbakterier til urobilin og sterkobilin. Sterkobilin gir avføringen dens brune farge.

Normalt skilles det ikke ut bilirubin i urin, men ved høye konsentrasjoner av konjugert bilirubin i blodbanen skilles bilirubin ut i urinen, bilirubinuri.

Sykdommer knyttet til bilirubin

Gulsott
Ved gulsott er det økt mengde bilirubin i blodet. Det gir seg blant annet utslag i gulfarge på det hvite i øynene. Huden kan også bli gul.
Gulsott
Av /Shutterstock.

Høye konsentrasjoner av bilirubin i blodbanen kalles hyperbilirubinemi og gir opphav til gulsott (ikterus). Gulfargen i huden og på det hvite i øyeeplet (sklera) sees når konsentrasjonen av bilirubin er 40–60 mikromol per liter (µmol/L). Hyperbilirubinemi skyldes økt nedbrytning av røde blodceller (hemolyse) eller sykdommer i leveren og galleveiene.

I blodbanen stiger konsentrasjonen av ukonjugert bilirubin ved økt produksjon av bilirubin, redusert opptak i levercellene eller redusert konjugering i levercellene. Ved levercelleskade og avklemming eller blokkering av gallegangene øker konsentrasjonen av konjugert bilirubin.

Bilirubin er en uspesifikk biomarkør og analyseres alltid sammen med andre biomarkører som gir informasjon om leversykdommer eller hemolyse. Se leverfunksjonsprøver og hemolyse.

Fysiologisk gulsott og hyperbilirubinemi hos nyfødte

Mange nyfødte blir litt gule i huden like etter fødsel, dette kalles fysiologisk gulsott eller ukomplisert gulsott. Mengden ukonjugert bilirubin stiger og gir gulfarge i huden fordi leverens evne til å konjugere bilirubin er begrenset, samtidig som nyfødte har veldig høye verdier av hemoglobin i blodet (høy blodprosent). Høye konsentrasjoner av bilirubin hos nyfødte kan imidlertid være farlig og medføre utvikling av kjerneikterus.

Måling av bilirubin og referanseområde

Bilirubin måles vanligvis i blodserum eller blodplasma. Ved blodprøvetaking er det viktig å unngå å klemme venen for lenge (langvarig stase) og å unngå hemolyse. Bilirubin brytes ned av lys, og blodprøven må derfor beskyttes mot sollys.

Hos nyfødte kan bilirubinverdien måles i huden ved transkutan måling. Transkutan måling foregår ved at man måler gulfargen på barnets panne og brystkasse. Metoden er i dag tilpasset alle hudfarger. Den økte konsentrasjonen av bilirubin i huden vil reflektere lyset på en bestemt måte, slik at en får et mål på konsentrasjonen av bilirubin uten å ta blodprøve av det nyfødte barnet.

Det er samme referanseområde for kvinner og menn, men nyfødte har naturlig høyere verdier enn voksne. Konsentrasjonen av bilirubin oppgis i mikromol per liter (µmol/L). Referanseområdene kan variere mellom laboratoriene på grunn av metodeforskjeller. Total bilirubin inkluderer ukonjugert bilirubin, konjugert bilirubin og delta-bilirubin. Normalt utgjør ukonjugert bilirubin nesten alt av totalbilirubin, fordi det konjugerte bilirubinet befinner seg i leverceller eller i gallen. Konjugert og ukonjugert bilirubin analyseres dersom konsentrasjon av totalbilirubin er økt.

Veiledende referanseområder for total bilirubin

Alder Totalbilirubin
Under én dag under 100 µmol/L
Første dag under 140 µmol/L
2–14 dager under 200 µmol/L
Over 14 dager 5–25 µmol/L

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg