Lysozym er et enzym som spalter et karbohydrat som finnes i celleveggen til noen bakterier, og dermed kan svekke og følgelig drepe bakterien.
Enzymet er en sentral del av det medfødte immunforsvaret til mange dyr, blant annet mennesket. Lysozym finnes blant annet i menneskes tårer, spytt, slim, snørr, morsmelk og monocytter, en type hvite blodceller som spiser bakterier.
Lysozym spalter et karbohydrat i bakteriens cellevegg, noe som svekker den sterkt. Celleveggen til bakterien består av en peptidoglykan-polymer. Denne polymeren er sammensatt av flere monomerer bestående av disakkarider, og lysozymet hydrolyserer β-1,4 glykosidbindingen som forbinder dem. Dette fører til høy ustabilitet i celleveggen, og bakterien vil ikke lenger tåle det osmotiske stresset og vil dø.
Celleveggen hos grampositive bakterier og gramnegative bakterier er ulik. I grampositive bakterier er celleveggen utenfor den indre cellemembranen og derfor eksponert og sensitiv til lysozym. I gramnegative bakterier er celleveggen skult bak en ytre cellemembran, og derfor er de mer resistente mot lysozymer.
Lysozym kan også drepe bakterier på andre måter enn å ødelegge celleveggen. Lysozym kan skape en reaksjon som danner porer i cellemembranen til bakterien. Lysozymet kan derfor drepe gramnegative bakterier ved å krysse den ytre membranen og deretter lage porer i den indre membranen. Dette gjør stor irreversibel skade på den indre membranen, og fører til at bakterien dør.
Det finnes bakterier som er resistente mot egenskapene til lysozym. Noen bakterier endrer oppbygningen på peptidoglykanet, som gjør at lysozymet ikke klarer å svekke den.
Andre bakterier forandrer ladningen til celleveggen og cellemembranen, som hindrer at lysozym blir tiltrukket til dem.
Bakterier kan også produsere proteiner som hindrer (inhiberer) lysozymets funksjon.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.