Spytt, litt seig, fargeløs væske som dannes i de store og små spyttkjertlene og tømmes ut i munnhulen. Spytt inneholder vann, elektrolytter, mucus (slim) og enzymer. Viktige enzymer er amylase som spalter stivelse til glukose og maltsukker, samt det antibakterielle lysozym.

I gjennomsnitt dannes det normalt omtrent én liter spytt daglig. Små mengder spytt produseres kontinuerlig, men mat i munnen, lukt av mat eller tanken på mat øker spyttsekresjonen. Mengden reguleres av det parasympatiske nervesystemet (se autonome nervesystem) og kan utløses reflektorisk (f.eks. ved tanken på mat). Visse medikamenter kan virke inn på spyttsekresjonen. Preparater med sympatikuslignende effekt (sympatomimetika) gir munntørrhet, mens preparater med parasympatikuslignende effekt (parasympatomimetika) gir spyttflod (salivasjon).

Spyttet bløter opp maten og gjør den lettere å svelge, ved hjelp av slimstoffet mucin. Spyttet holder dessuten slimhinnene fuktige og rene og gjør det lettere å snakke. Saliva renser tennene mekanisk for matrester, bakterier og døde celler og er også kjemisk svært viktig for å redusere tannslitasje, forekomsten av karies og marginal periodontitt. Munntørrhet etter for eksempel bestråling eller ved bruk av visse medikamenter, medfører økte problemer med karies og marginal periodontitt. Spyttet kan også beskytte mot andre infeksjoner i munnhulen. Matmolekyler løses opp i spyttet og øker smaksevnen.

Spyttet er kjemisk sett nesten nøytralt, og sure næringsstoffer fremkaller gjerne en rikelig spyttsekresjon som kan motvirke syreangrep (se karies) på tennene.

Se også spyttkjertel.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.