Spytt er en litt seig, fargeløs væske som dannes i de store og små spyttkjertlene og tømmes ut i munnhulen. Spytt inneholder først og fremst vann (rundt 99,4%), men også elektrolytter, slim (mucus), proteiner (muciner) og enzymer. Det er tilnærmet nøytralt (vanlig pH på 6,7–7,0). Blant de viktigste enzymene i spytt er amylase, som spalter stivelse til glukose og maltose, samt det antibakterielle lysozym.
I gjennomsnitt dannes det normalt omtrent 1–1,5 liter spytt daglig. Små mengder spytt produseres kontinuerlig. Spyttproduksjonen og spyttsekresjonen øker når vi får mat i munnen, når vi lukter mat og når vi tenker på god mat.
Utskillelsen styres av den parasympatiske delen av det autonome nervesystemet ved at kjemoreseptorer i munnslimhinnen sender signaler til spyttregulerende kjerner i hjernestammen. Dette kan også utløses reflektorisk (for eksempel ved tanken på mat).
Visse legemidler kan virke inn på spyttsekresjonen. Preparater med sympatikuslignende effekt (sympatomimetika) gir munntørrhet, mens preparater med parasympatikuslignende effekt (parasympatomimetika) gir økt spyttproduksjon (salivasjon).
Spyttet bløter opp maten og gjør den lettere å svelge ved hjelp av slimstoffet mucin. Spyttet holder dessuten slimhinnene fuktige og rene og gjør det lettere å snakke. Spytt renser tennene mekanisk for matrester, bakterier og døde celler, og er også kjemisk svært viktig for å redusere tannslitasje, forekomsten av karies og marginal periodontitt.
Munntørrhet, etter for eksempel bestråling eller ved bruk av visse medikamenter, medfører økte problemer med karies og marginal periodontitt. Spyttet kan også beskytte mot andre infeksjoner i munnhulen. Næringsstoffer løses opp i spyttet og øker smaksevnen.
Spytt er kjemisk sett nesten nøytralt, og sure næringsstoffer fremkaller gjerne en rikelig spyttsekresjon som kan motvirke syreangrep på tennene.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.