monocytter

De er størst blant de hvite blodcellene og har rikelige mengder cytoplasma som ofte inneholder vakuoler. De har også små korn i cytoplasma, som senere utvikles til større korn (lysosomer) når monocytten omdannes til makrofager. Kjerneformen er ikke like rund som hos lymfocyttene, men heller ikke lappedelt som hos granulocyttene.

Monocyttene tilhører den myeloide cellerekken, og produseres i beinmargen. Den har felles opphavscelle (myeloblasten) med granulocyttene.

Etter noen timer i blodsirkulasjonen går monocyttene ut i vevene der de blir til makrofager. Dette er som navnet tilsier store spiseceller (gresk makro-, 'stor-' og fagein, 'spise'). De er større enn nøytrofile granulocytter som også kan fagocyttere. 'Å spise' eller 'fagocyttere' betyr i denne sammenhengen at cellen kan ta opp for eksempel bakterier eller rester etter døde celler fra omgivelsene. Prosessen kalles fagocytose.

I vevene lever makrofagene lenge, og kalles også histiocytter. De kan ha andre navn også, avhengig av hvor de slår seg ned, som for eksempel mikroglia i hjernen, kupfferceller i lever og osteoklaster i bein.

Makrofagene overvåker vevene for vevsskade og mikroorganismer. De hjelper også til med å vedlikeholde vevene, både ved å reparere skader og omdanne vevsstrukturer. Makrofagene har også en viktig funksjon som antigenpresenterende celler. De framstiller da biter/antigener av mikroorganismer for T-cellene i det ervervede immunforsvaret, som igjen stimulerer B-celler til å lage antistoffer mot mikrobene.

Monocytose er en tilstand med økt antall monocytter i blodet. Dette kan skyldes infeksjoner eller andre former for betennelse. Monocytose kan også sees ved kronisk myelomonocyttleukemi (KMML) og visse former for akutt myelogen leukemi.

Monocytopeni er en tilstand med redusert antall monocytter i blodet. Dette kan sees ved alle former for beinmargssvikt. Ved hårcelleleukemi er det et særtrekk at monocytt-konsentrasjonen i blod blir spesielt lav.

• hvite blodceller
• immunsystemet
• immunitet