matvareintoleranse

Matvareintoleranse, samlebetegnelse på tilstander der man reagerer på ulike typer vanlige matvarer. Mellom 20 og 40 % av befolkningen har én eller flere former for matvareintoleranse. Tilstanden forekommer i alle grader, og mange av reaksjonene kan ikke reproduseres under kontrollerte betingelser. Det er derfor mye usikkerhet og uvitenhet knyttet til slike reaksjoner. Matallergi er en spesiell form for matvareintoleranse og kan bare sjelden påvises.

Ikke-allergisk matvareintoleranse kan ha mange årsaker. Et typisk eksempel er intoleranse overfor kumelk, laktoseintoleranse. Pasienter med laktoseintoleranse reagerer på melkesukker (laktose) fordi de mangler det enzymet (laktase) som spalter sukkeret i tarmen. Tilsvarende finnes andre spesifikke tilstander, men svært ofte finner man ikke noen konkret sykdom som årsak til plagene.

De vanligste symptomene ved matvareintoleranse er diaré, mageknip, kvalme eller andre mageplager i forbindelse med inntak av de aktuelle matvarene. Symptomene kommer ofte kort tid etter at man har spist, og kan vare i noen minutter, men noen ganger kan ubehaget vare over én time. Pasienten vil ofte gjenkjenne de samme symptomene fra gang til gang. Ved matvareallergi kan bildet være mer dramatisk.

Det er vanskelig å stille diagnosen matvareintoleranse. Vanligvis tar legen utgangspunkt i laboratorietester og pasientens sykehistorie (se anamnese). Ofte vil det viktigste være å utelukke allergi, deretter må man finne frem til hvilket kosthold som gir minst plager. Det krever ofte mye prøving og feiling. Av og til må man redusere kostholdet til vann og ren ris, som nesten ingen reagerer på. Deretter gjeninnfører man én og én del av kostholdet. På den måten kan man identifisere ukjente årsaker til intoleransereaksjoner.

Antihistaminer kan være til nytte hos noen få pasienter, men er først og fremst aktuelt ved allergiske reaksjoner.