matvareintoleranse

Matvareintoleranse er en samlebetegnelse på tilstander der man reagerer på ulike typer matvarer. Reaksjonen kan variere fra person til person, og mange reaksjoner lar seg vanskelig reprodusere under kontrollerte betingelser. Pålitelige tall som beskriver forekomst av matvareallergi og -intoleranser i den norske befolkning finnes ikke, men forekomsten er klart størst blant barn i de tre første leveår, der samlet forekomst anslås til 7-8 prosent. Opptil 20-40 prosent av befolkningen rapporterer at de har én eller flere former for matvareintoleranse, men det reelle tallet er sannsynligvis mye lavere som følge av overrapportering ved denne typen subjektive egenvurderinger. I en dansk undersøkelse der mer objektive kriterier ble lagt til grunn, var 3,2 prosent av voksne matvareoverfølsomme.

Matallergi er en type matvareintoleranse der man reagerer med en allergisk reaksjon, og må ikke forveksles med reaksjonen man får ved andre typer matvareintoleranse (ikke allergisk matvareintoleranse). Reaksjonen ved matallergi kan utarte seg mer dramatisk enn vet matvareintoleranse.

Ikke-allergisk matvareintoleranse kan ha mange årsaker. Et typisk eksempel er laktoseintoleranse. Pasienter med laktoseintoleranse reagerer på melkesukker (laktose) i melk fordi de mangler det enzymet (laktase) som spalter sukkeret i tarmen slik at det ikke blir brutt ned på riktig måte. Tilsvarende finnes også andre spesifikke tilstander på grunn av manglende/lav produksjon av stoffer i kroppen, men svært ofte finner man ikke noen konkret sykdom som årsak til plagene.

De vanligste symptomene ved matvareintoleranse er

• diaré
• mageknip
• kvalme
• andreplager i mage/tarm kanalen.

Plagene oppstår i forbindelse med inntak av de aktuelle matvarene, og symptomene kommer ofte kort tid etter at man har spist. Varigheten på symptomene kan være i fra noen minutter til opp mot én time fra man merker noe, og man vil ofte gjenkjenne de samme symptomene fra gang til gang.

Det er vanskelig å stille diagnosen matvareintoleranse. Vanligvis tar legen utgangspunkt i laboratorietester og pasientens sykehistorie (se anamnese), der det viktigste ofte vil være å utelukke mattvareallergi. Når dette er kartlagt vil man prøve å finne frem til et kosthold som vil gi personene minst mulig plager.

For å komme frem til dette kostholdet må man gjennom noen runder med prøving og feiling. Av og til må man  til og med redusere kostholdet til vann og ren ris, før man gjeninnfører én og én del av kostholdet. På den måten kan man identifisere årsaker til intoleransereaksjoner.

Antihistaminer kan være til nytte hos noen få pasienter, men er først og fremst aktuelt ved allergiske reaksjoner.