matallergi

Alle matvarer kan forårsake allergi eller intoleranse, men noen få matvarer forårsaker de fleste reaksjonene. Blant barn er reaksjon mot melk vanligst. Andre matvarer som man ofte reagerer mot, er egg, peanøtter, nøtter, soya, fisk, skalldyr, skjell og hvete. De fleste er kvitt sin melkeallergi eller -intoleranse før 4–5-årsalderen og sin eggallergi før 7–8-årsalderen. Allergi mot fisk og nøtter varer gjerne livet ut.

Symptomene kan komme fra nesten alle organsystemer, men symptomer fra hud og mage/tarm er vanligst. Noen vanlige symptomer er elveblest, diaré, oppkast, magesmerter, astma, kløe, hodepine og oppbluss av atopisk eksem.

Den mest alvorlige reaksjonen er anafylaktisk (allergisk) sjokk, som i sjeldne tilfeller kan føre til hjertestans og død.

Diagnostikken er vanskelig og ressurskrevende. En god sykehistorie (anamnese) med observasjon av hva man tåler og ikke tåler er grunnlaget, og i tillegg kommer laboratorietester. Eliminasjonsdietter og matprovokasjoner er ofte nødvendige supplement.

Den eneste behandlingsformen for pasienter som har fått stilt diagnosen matvareallergi/matvareintoleranse, er som regel å unngå den eller de matvarene som de reagerer mot. Grundig diagnostisering og utredning er viktig for å avklare hvem som bør unngå visse matvarer (leve på diett).

Å leve på en diett med et begrenset matvareutvalg gir først og fremst en rekke praktiske og sosiale problemer. For voksne vil de fleste dietter medføre små konsekvenser for næringsinntaket. Det er større risiko for ernæringsmessige konsekvenser (feilernæring, mangelsykdommer) for barn og unge i vekst, spesielt hvis basismatvarer som melk, fisk og egg er utelatt. Det er derfor svært viktig at pasienten får individuell veiledning og konkrete råd om kostholdet.

• matallergi
• matvareintoleranse