Peanøtter av . CC BY NC ND 2.0

matallergi

Matallergi er allergisk reaksjon på matvarer. Det kan være svært vanskelig å skille matvareallergi fra matvareintoleranse. Man antar at mellom én og tre prosent av befolkningen har én eller annen form for matvareallergi. Forekomsten er størst blant barn. Matvareallergi eller matvareintoleranse begynner som oftest, men slett ikke alltid, før to-årsalderen.

En opplysning om matallergi må alltid tas meget alvorlig av den som lager eller serverer mat. Allergiske reaksjoner kan være alvorlige og noen ganger livstruende, selv ved inntak av ørsmå mengder mat som vedkommende er allergisk mot.

Årsaker

Alle matvarer kan forårsake allergi eller intoleranse, men noen få matvarer forårsaker de fleste reaksjonene. Blant barn er reaksjon mot melk vanligst. Andre matvarer som man ofte reagerer mot er:

  • egg
  • peanøtter
  • nøtter
  • soya
  • fisk
  • skalldyr
  • skjell
  • hvete

De fleste er kvitt sin melkeallergi eller -intoleranse før fire eller fem-årsalderen og sin eggallergi før syv til åtte-årsalderen. Allergi mot fisk og nøtter varer vanligvis livet ut.

Symptomer

Symptomene kan komme fra nesten alle organsystemer, men symptomer fra huden og magen eller tarmen er vanligst. Noen vanlige symptomer er elveblest, diaré, oppkast, magesmerter, astma, kløe, hodepine og oppbluss av atopisk eksem.

Den mest alvorlige reaksjonen er anafylaktisk (allergisk) sjokk, som i sjeldne tilfeller kan føre til hjertestans og død.

Mange matallergikere tåler en viss liten mengde av det de er allergiske mot, og spesielt gjelder dette pasienter som reagerer mot rå frukt og grønnsaker på grunn av kryssreaksjon ved pollenallergi. Andre kan være ekstremt følsomme og få svært alvorlige symptomer på grunn av mengder mat som er så små at de nesten ikke er målbare. Noen ganger skjer overføringen ved at man kommer i kontakt med matlagingsredskaper som ikke er godt rengjorte.

Diagnostikk

Diagnostikken er vanskelig og ressurskrevende. En god sykehistorie (anamnese) med observasjon av hva man tåler og ikke tåler er grunnlaget, og i tillegg kommer laboratorietester. Eliminasjonsdietter og matprovokasjoner er også ofte nyttige metoder å bruke.

Behandling

Den eneste behandlingsformen for pasienter som har fått stilt diagnosen matvareallergi/matvareintoleranse, er som regel å unngå den eller de matvarene som de reagerer mot. Grundig diagnostisering og utredning er viktig for å avklare hvem som bør unngå visse matvarer (leve på diett).

Å leve på en diett med et begrenset matvareutvalg gir først og fremst en rekke praktiske og sosiale problemer. Forskning viser at å unngå en matvare fullstendig i lang tid sjelden lykkes helt. For voksne vil de fleste dietter medføre små konsekvenser for næringsinntaket. Det er større risiko for ernæringsmessige konsekvenser (feilernæring, mangelsykdommer) for barn og unge i vekst, spesielt hvis basismatvarer som melk, fisk og egg er utelatt. Det er derfor svært viktig at pasienten får individuell veiledning og konkrete råd om kostholdet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg