matallergi

Matallergi, allergisk reaksjon på mat. Klinisk kan det i noen tilfeller være svært vanskelig å skille matallergi fra matvareintoleranse.

Det finnes ikke tall på hvor mange som har matallergi i Norge, men tall fra andre europeiske land viser at 2–3 % av befolkningen har én eller annen form for matallergi. Forekomsten er størst blant barn. De fleste alvorlige reaksjonene og dødsfallene rapporteres imidlertid for tenåringer og unge voksne. Matallergi starter oftest før 2-årsalderen, med unntak av reaksjoner som skyldes kryssreaksjon med pollen hos pollenallergikere, men «ny» matallergi kan også komme hos eldre barn og voksne.

All mat kan forårsake allergi eller intoleranse, men noen få matvarer forårsaker de fleste reaksjonene. Blant barn er reaksjoner mot melk og egg klart hyppigst. Studier fra Sverige og Finland angir en forekomst blant små barn på cirka 2,5 %. Andre matvarer som man ofte reagerer mot, er peanøtter (jordnøtter), trenøtter, skalldyr (reker, kreps, krabbe, hummer), skjell, fisk, soya og hvete. De fleste blir kvitt sin melkeallergi eller -intoleranse før 4–5-årsalderen og sin eggallergi før 7–8-årsalderen. Allergi mot fisk, skalldyr, peanøtter og nøtter varer gjerne livet ut.

Ingen symptomer er spesielle for matallergi. Symptomene kan komme fra nesten alle organsystemer, men symptomer fra hud og mage/tarm er vanligst. Noen vanlige symptomer er elveblest, diaré, oppkast, magesmerter, astma, kløe, hodepine og oppbluss av atopisk eksem. Den mest alvorlige reaksjonen er anafylaktisk (allergisk) sjokk, som i sjeldne tilfeller kan føre til alvorlige pustevansker eller hjertestans og død.

Diagnostikken er vanskelig. Eliminasjonsdietter og matprovokasjoner er ofte nødvendige supplement til anamnese (sykehistorie) og laboratorietester. Anamnesen står sentralt i diagnostikken. Prikktest i hud eller blodprøve (spesifikt IgE antistoffer) slår svært ofte ut uten at det foreligger symptomgivende matallergi, og kan ikke brukes alene for å stille allergidiagnosen.

Den eneste behandlingsformen for pasienter som har fått stilt diagnosen matallergi, er som regel å unngå den eller den maten som de reagerer mot. Grundig diagnostisering og utredning er essensielt for å avklare hvem som bør leve på diett.

Å leve på en diett med et begrenset matvareutvalg gir en rekke praktiske problemer. For voksne vil de fleste dietter medføre små konsekvenser for næringsinntaket. Det er imidlertid risiko for mangelfull ernæring for barn og unge i vekst, spesielt hvis basismatvarer (som melk, fisk og egg) er utelatt. Det er derfor svært viktig at diagnosen stilles på godt grunnlag og at pasienten får individuell veiledning og konkrete råd om kostholdet. På den måten kan man unngå matvarer som gir reaksjoner, samtidig som kostholdet blir variert, velsmakende og sunt.

• allergi
• matvareintoleranse
• anafylaksi
• ernæring