allmenntilstand

Allmenntilstand er et diffust begrep som kan plasseres i grenselandet mellom allment og medisinsk språk. Begrepet er upresist ved at det ikke er enighet om hva som skal inngå i vurderingen, og fordi flere av momentene vanskelig lar seg gradere objektivt. Allmenntilstanden bedømmes ofte intuitivt ut fra erfaring, og blir følgelig vurdert og vektet ulikt blant både helsepersonell og i befolkningen for øvrig. Særlig vektlegges allmenntilstanden ved undersøkelse av barn og andre som ikke kan gjøre tilstrekkelig rede for egen sykehistorie og symptomutvikling.

Allmenntilstanden vurderes på det enkleste som god eller dårlig (nedsatt, redusert), men kan også graderes unøyaktig som lett, moderat eller alvorlig redusert. Hovedformålet med vurderingen er å bedømme hvorvidt og eventuelt i hvilken grad allmenntilstanden er påvirket, for derved å kunne danne et klinisk bilde av den aktuelle sykdommens omfang og alvorlighetsgrad.

Samtidig som allmenntilstanden potensielt favner om mange helseaspekter, er det ingen enighet om hvilke momenter som skal inngå i vurderingen, og hvordan de ulike momentene skal vektes. Bevissthetsnivå og sirkulasjonsstatus står vanligvis sentralt i vurdering av allmenntilstanden (se ABCDE-vurdering). Andre, til dels overlappende momenter kan være:

• kontaktbarhet
• hydreringsstatus (nivå av væske i kroppen)
• respirasjonsstatus (hvordan personen puster)
• hudfarge
• ernæringstilstand
• aktivitetsnivå
• kroppstemperatur
• velvære
• kvalitet på skrik hos barn

Ettersom allmenntilstand er et uspesifikt begrep, er det ofte hensiktsmessig å spesifisere hvilke momenter bedømmelsen av allmenntilstanden bygger på for å unngå uklarheter overfor pasienter, pårørende og øvrig helsepersonell.

Som nevnt er vurdering av allmenntilstand en helhetsvurdering av en person, men man kan peke på enkelte symptomer som ofte er til stede hos personer med nedsatt allmenntilstand. Disse er ofte symptomer som ikke kan knyttes til et bestemt organ, såkalte uspesifikke symptomer, for eksempel:

• Slapphet
• Kvalme
• Muskelverk
• Frostrier
• Svimmelhet
• Svette
• Dårlig matlyst

Det er ikke nødvendigvis samsvar mellom allmenntilstanden og den underliggende sykdommens alvorlighetsgrad. For eksempel kan influensa gi betydelig nedsatt allmenntilstand, selv om influensa ikke er en alvorlig sykdom. Motsatt kan personer med alvorlig sykdom ha normal allmenntilstand.

Manglende samsvar kan skyldes at ulike sykdommer påvirker den generelle helsetilstanden i variabel grad, kamuflerende eller forsterkende faktorer hos den enkelte pasient, symptomvariasjon over tid, samt at allmenntilstanden vurderes ulikt av ulike helsepersonell.

Allmennsymptomer og redusert allmenntilstand kan forekomme både ved akutt og kronisk sykdom, ved sykdommer som i utgangspunktet er lokale, som lungebetennelse, og generelle, som uoppdaget diabetes.

Eksempler på sykdommer som ofte medfører redusert allmenntilstand er:

• akutte infeksjonssykdommer, som lungebetennelse og nyrebekkenbetennelse
• kreftsykdom
• væske- og elektrolyttforstyrrelser
• hjertesvikt
• respirasjonssvikt
• forgiftninger
• hormonforstyrrelser
• ulike betennelsessykdommer, som leddgikt eller lupus

Allmenntilstanden forteller ingenting om hva som er underliggende sykdomsårsak. Ettersom nedsatt allmenntilstand kan være tegn på ny eller forverret kjent sykdom, vil det ofte være grunn til å gjøre undersøkelser for å finne årsaken til endringen i allmenntilstand. Dette vil ofte innebære å ta en grundig sykehistorie, en klinisk undersøkelse, blodprøver, og/eller bildeundersøkelser.

Reduksjon i allmenntilstand og uspesifikke symptomer kan forårsakes av kjemiske signalstoffer som kroppens immunceller eller eventuelt kreftceller kan skille ut. Disse signalstoffene kan reise gjennom blodbanen og påvirke blant annet sentralnervesystemet og hjerte- og karsystemet.

• ABCDE-vurdering
• sykdom
• symptom
• infeksjon
• bevissthet
• medisinens språk

• Tidsskrift for Den norske legeforening: Allmenntilstand – hva er det?