neksus

Neksus, spesialisert forbindelse mellom celler som ligger tett inntil hverandre. Neksus består av tynne rør kalt konneksoner, som går gjennom cellemembranen og er koplet direkte til et tilsvarende rør i nabocellen. Et konnekson utgjør således halvdelen av en neksus. Hvert konnekson er bygd opp av seks proteiner kalt konneksiner, som danner en ringformet struktur med en sentral kanal. Neksus finnes i de fleste typer vev. Spesielt er det mange av dem mellom ulike typer epitelceller, hjertemuskelceller og glatte muskelceller. Disse forbindelsene tillater små molekyler å passere direkte fra cytoplasma i en celle til cytoplasma i nabocellen. De er spesielt viktig for å koordinere aktiviteten i naboceller, f.eks. i hjertet, der de gjør det mulig med samtidig kontraksjon av muskelcellene. Neksusforbindelser mellom nerveceller kalles elektriske synapser.

Hos menneske er det mange forskjellige, nær beslektede konneksiner. Mutasjoner i genene som koder for konneksinene, er ansvarlige for ulike genetiske sykdommer, spesielt arvelig døvhet og hudsykdommer, men er også knyttet til perifer nevropati og katarakt (grå stær). En genetisk sykdom kalt okulodentodigital dysplasi (ODD-syndromet), som affiserer flere organer og vev, inkl. øyne, tenner, fingrer og tær, skyldes mutasjoner i CX43-genet som koder for konneksin-43 (også kalt GJA1). Det er videre holdepunkter for at manglende etablering av neksus mellom celler kan være ledd i utvikling av ulike typer kreft.