Celleforbindelser er spesialiserte kontakter mellom celler, og mellom celler og deres omgivelser (intercellulærsubstans).
Celleforbindelser har tre hovedoppgaver:
Det finnes tre hovedtyper celleforbindelser: sammenbindende (adhererende), avgrensende (okkluderende) og kommuniserende (rørformede).
Adherenstypens viktigste oppgave er å holde celler sammen mekanisk. Dette skjer ved at nabocellers celleskjelett bindes sammen, eller ved at cellens celleskjelett bindes til intercellulærsubstansen. Adherenstypen av celleforbindelser finnes i en rekke vev, og er spesielt rikelig i vev utsatt for mekanisk belastning slik som muskler og overhuden (epidermis).
To undergrupper av adherenstypen kobler celleskjelettet til naboceller sammen:
To undergrupper av adherenstypen kobler cellens celleskjelett til intercellulærsubstansen:
Adherenstypen er avhengig av adhesjonsmolekyler på celleoverflaten for å binde celler sammen eller til intercellulærsubstansen. Adhesjonsmolekylene er transmembrane proteiner. Det vil si at adhesjonsmolekylene går tvers gjennom cellemembranen. De to viktigste gruppene av adhesjonsmolekyler er kadheriner og integriner. Kadheriner formidler kontakt mellom celler, mens integriner medierer kontakt mellom celler og intercellulærsubstansen. Adhesjonsmolekylene kadheriner kobler celler sammen i desmosomer og adhesjonsbelter, mens integriner kobler celler til intercellulærsubstansen i hemidesmosomer og fokale kontakter.
Okkludenstypen holder celler tett sammen i epitelvev. På denne måten forsegles rommet mellom cellene, noe som forhindrer lekkasje på kryss av epitelvevet. Slike celleforbindelser finnes blant annet mellom epitelcellene i tarmslimhinnen.
De transmembrane proteinene claudiner er sentrale for oppbygging og funksjonen til okkludenstypen av celleforbindelser.
Rørkontakter er en type celleforbindelse som danner spesialiserte kanaler på tvers av cellemembranen til to naboceller. Gjennom disse kan små, vannløselige molekyler passere mellom de to cellenes cytoplasma. Dette muliggjør kommunikasjon mellom celler ved at ioner, sekundære budbringere og små metabolitter raskt kan utveksles. De aller fleste celler i vev kommuniserer med hverandre via rørkontakter.
De rørformede kanalene til rørkontaktene dannes av transmembrane proteiner kalt connexiner.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.