celleforbindelser

Celleforbindelser. Skjematisk fremstilling av spesialiserte celleforbindelser av adherenstypen. De binder celler mekanisk sammen og forankrer dem til underlaget. På innsiden er de bundet til celleskjelettet.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Celleforbindelser. Nexus, eller rørkontakter mellom celler. Tillater rask kommunikasjon mellom cellene ved at småmolekylære signalstoffer kan passere gjennom rørene. Rørene er for trange til passasje av store molekyler, som f.eks. RNA og proteiner (i figuren antydet som kuler med molekylvekter på over 5000 dalton).

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Celleforbindelser. Skjematisk fremstilling av spesialiserte celleforbindelser av okkludenstypen, her mellom to tarmepitelceller. De hindrer stoffer i å passere mellom cellene direkte fra hulrommet i tarmen og inn i kroppens vev.

Av /Store medisinske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Celleforbindelser er spesialiserte kontakter mellom celler, og mellom celler og intercellulærsubstans.

Celleforbindelser har tre hovedoppgaver:

  1. virke som mekanisk sammenhefting av celler så de ikke rives fra hverandre
  2. forsegle rommet mellom celler så de danner en sammenhengende barriere uten sprekker
  3. bidra i direkte kommunikasjon mellom cellene

Tilsvarende finnes det tre hovedgrupper av spesialiserte cellekontakter:

Adherenstypen

Adherenstypen har sin viktigste oppgave i å holde cellene sammen mekanisk. Cellemembranen er fortykket ved denne typen spesialisering, og det går tråder (filamenter) fra den fortykkede delen av membranen og inn i cytoplasma, slik at membranen forankres solid til celleskjelettet.

Det er to undergrupper av adherenstypen: desmosomer og hemidesmosomer der forankringen skjer til intermediære filamenter, og adhesjonsbelter («beltedesmosomer») og fokale kontakter, der forankringen er til aktinfilamenter. De to førstnevnte i hver undergruppe formidler kontakt mellom naboceller og adhesjonsmolekylene er kadheriner, de to siste formidler kontakt til intercellulærsubstansen og adhesjonsmolekylene er integriner.

Okkludenstypen eller lukkelister

Denne typen virker som et tynt belte som omgir epitelceller fullstendig, der cellemembranene i naboceller ligger helt tett sammen, slik at stoffer hindres i å passere mellom cellene. Slike celleforbindelser finnes blant annet mellom epitelcellene i tarmslimhinnen.

Nexus eller rørkontakter

Rørkontaktene er forbindelser mellom nabocellenes cytoplasma ved hjelp av rørformede broer som går over spalten mellom cellene og gjennom de to cellemembranene. Slike forbindelser tillater små molekyler og ioner å passere. Signalmolekyler samt elektriske signaler kan derved raskt overføres mellom celler og synkronisere deres aktiviteter. Slike forbindelser finnes blant annet i hjertemuskulatur, glatt muskulatur, epitelvev og nervevev.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg