nevroborreliose

10–20 prosent av de som som har gjennomgått stadium I, utvikler stadium II med akutt nevroborreliose. Symptomene utvikler seg over uker til måneder. I utgangspunktet kan alle deler av nervesystemet rammes, men det vanligste er påvirkning av hjernehinnene, nerverøtter og perifere nerver. Dette kan gi lammelser i ansiktsmuskulatur (perifer facialisparese) og armer/ben. Ofte vil man også ha betydelige smerter som stråler fra nakken eller som belteformet.

Et typisk symptombilde som forekommer kalles Bannwart syndrom, som består av triaden hjernehinnebetennelse (meningitt), betennelse i hjernenerver (kranial nevritt) og smertefull betennelse i nerverøtter (radikulitt).

I sjeldne tilfeller kan pasienten utvikle kognitiv svikt, betennelse i ryggmarg (myelitt) og bevegelsesforstyrrelser.

Hvis sykdommen varer over seks måneder, brukes stadium III. Pasienten vil ha vedvarende, eventuelt progredierende symptomer fra nervesystemet.

Sikker akutt nevroborreliose diagnostiseres hvis alle tre kriterier under er oppfylt, mens to av tre kriterier gir diagnosen mulig nevroborreliose:

• typiske nevrologiske symptomer som ikke kan forklares av annen nevrologisk sykdom
• påvisning av celler i cerebrospinalvæsken
• påvisning av borrelia-antistoffproduksjon i cerebrospinalvæsken

Sikker sen nevroborreliose diagnostiseres hvis:

• det påvises betennelse i perifere nerver (perifer nevropati)
• hudsykdommen acrodermatitis chronica atrophicans påvises
• borrelia-antistoffer påvises i serum

Antistoffer kan mangle i cerebrospinalvæske og serum de første seks ukene etter smitte.

Behandling av nevroborreliose er en spesialistoppgave. Vanligvis gis antibiotika, enten peroralt eller intravenøst, i 14 dager. Typiske alternativer vil være benzylpenicillin, ceftriaxon eller doxycyclin.

• borreliose
• nervesykdommer
• nervesystemet
• skogflått