Borreliose er en infeksjonssykdom som skyldes borreliabakterier.

Vanligvis brukes betegnelsen borreliose synonymt med Lyme-sykdom om sykdom forårsaket av Borrelia burgdorferi. Infeksjon som skyldes en annen borreliabakterie, Borrelia recurrentis, betegnes tilbakefallsfeber (febris recurrens).

Borreliose overføres med flått, i Norge oftest med skogflått (Ioxdes ricinus), og er således en zoonose. Gnagere og hare tjener som reservoar for bakteriene. Hjortedyr kan bidra til økt mengde flått, siden mange flått lever av blod fra dem, men hjortedyr er ikke selv reservoar for borreliabakterien.

Fordi flåttbitt ofte er smertefritt, vil mange pasienter med borreliose ikke ha merket flåttbittet. Risikoen for borreliose etter flåttbitt er liten (under 1 %).

Borreliose er en kronisk infeksjonssykdom som særlig kan affisere hud, nervesystem, hjerte og ledd. Det er vanlig å inndele sykdom og sykdomsforløp i kliniske stadier, men pasientene behøver ikke gå gjennom alle stadiene.

Første stadium karakteriseres først og fremst av et utslett som sprer seg ut fra sentrum av stikkstedet. Utslettet som benevnes erythema (chronicum) migrans, blekner etter hvert sentralt og får derfor et ringformet utseende.

I andre stadium, som kommer noen få uker etter primærinfeksjonen, kan pasienten ha tegn til sykdom i mange forskjellige organer, blant annet fra hjertet og ledd, men oftest fra nervesystemet, for eksempel i form av meningitt eller ansiktshjernenervelammelse (facialisparese). Første og andre stadium regnes som tidlige stadier av sykdommen.

Tredje stadium er et senstadium som kommer måneder og år etter primærinfeksjonen. I dette stadiet kan pasienten ha kroniske plager fra hud, ledd eller nervesystem. Hudmanifestasjonene betegnes gjerne: Acrodermatitis chronica  atrophicans (ACA). De nevrologiske manifestasjonene i stadium 2 og 3 benevnes ofte nevroborreliose.

Diagnosen borreliose stilles vanligvis klinisk i første stadium. Senere i forløpet er antistoffundersøkelser i blod og spinalvæske og andre laboratorieundersøkelser viktig for å stille diagnosen, i tillegg til kliniske symptomer og funn. Det har vært mye diskusjon omkring den serologiske diagnostikken av borreliose, og det er viktig å være klar over at andre sykdommer kan gi falske positive antistoffprøver, at positive antistoffprøver ikke behøver å bety aktuell infeksjon, og at en negativ test ikke utelukker borreliose.  Byr diagnostikken på problemer, kan kontakt med referanselaboratoriet ved Sørlandet sykehus, Kristiansand være av nytte.                                                                     

Borreliose skal behandles med antibiotika. I de tidlige stadier av sykdommen vil antibiotikabehandling virke helbredende.Hos pasienter med kroniske nevrologiske manifestasjoner vil antibiotika også bedre tilstanden. I første stadium er behandlingen penicillin, amoxicillin eller doksycyklin peroralt i to uker. I andre og tredje stadium er behandlingen stadium doksycyclin eller cefriakson i.v. i 3–4 uker.                                                                                 

Tildekking av bar hud ved ferdsel i flåttområder er viktig. Likeledes vil bruk av insektrepellenter redusere antall flått som fester seg. Flått bør fjernes fra huden så raskt som mulig. Profylaktisk antibiotika-behandling etter flåttbitt anbefales ikke. 

Vi har ingen vaksine mot borreliose.                

Borreliose forekommer i Norge langs kysten i den sørlige delen av landet. Sykdommen forkommer sjelden eller meget sjelden i Hedmark, Oppland, Trøndelag, Nordland og Troms, og har ikke vært diagnostisert i Finnmark.  Tidlige stadier av sykdommen sees vanligvis om sommeren og tidlig på høsten.

I 2015 ble det meldt 425 tilfeller av tidlig systemisk sykdom og seinmanifestasjoner i Norge. 

Nasjonalt kompetansetjeneste fot flåttbårne sykdommer ved Sørlandet sykehus kan bidra med råd og veiledning. Kontakt flaatt@sshf.no eller tlf. 38073329.

  • Stanek, G et al: 'Lyme borreliosis', i Lancet, 379 (9814), sidene 461–473, februar 2012.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.