Cerebrospinalvæske er en fargeløs, vannklar væske som fyller hjerneventriklene og ryggmargskanalen. I tillegg fyller væsken rommet mellom de to hjernehinnene arachnoidea og pia mater. Hele sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) er altså omgitt av cerebrospinalvæske, og her er det til enhver tid mellom 100 og 200 milliliter av denne væsken.
Cerebrospinalvæsken dannes i sideventriklene og sirkulerer nedover gjennom hjernestammen og ut på overflaten av sentralnervesystemet. Cerebrospinalvæsken tas opp i blodet via noen spesielle strukturer på toppen av hjernen.
Cerebrospinalvæsken av K. Toverud/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse
Sammensetning og funksjon
Cerebrospinalvæsken består hovedsakelig av vann med små mengder sukker og salter i tillegg til spor av protein, og normalt inneholder den ingen eller bare meget få celler. Væsken skilles ut til hjerneventriklene fra et karførende bindevev (plexus chorioideus), og den suges opp igjen av venesystemet i den harde hjernehinnen (dura mater) slik at væsken stadig fornyes. På denne måten sirkulerer det hos voksne omtrent 500 milliliter i døgnet. Cerebrospinalvæsken regulerer trykket i kraniet, den beskytter hjernevevet, og den har også avgjørende betydning for stoffskiftet og blodomløpet i hjernen.
Diagnostisk betydning
Ved visse sykdommer i sentralnervesystemet (for eksempel ved subaraknoidalblødning) kan cerebrospinalvæsken være blodig.
Ved hjernehinnebetennelse (meningitt) kan cerebrospinalvæsken inneholde hvite blodceller i store mengder. Det kan også finnes bakterier i cerebrospinalvæsken, for eksempel meningokokker.
Ved noen sykdommer i sentralnervesystemet dannes det antistoffer, som en kan påvise ved elektroforese av cerebrospinalvæsken. Dette kan for eksempel være aktuelt ved multippel sklerose.
Undersøkelse av cerebrospinalvæsken
Prøve av cerebrospinalvæsken (lumbalpunksjon) kan derfor være et verdifullt diagnostisk hjelpemiddel. Samtidig med at man tar prøven, måler man også trykket, som normalt svarer til rundt 150 millimeter vann. Trykket kan imidlertid mangedobles ved betennelsestilstander og ved svulster og blødninger i hjernen og dens hinner. Slikt økt trykk kan ofte også påvises ved øyebunnsundersøkelse (oftalmoskopi), som bør gjøres før lumbalpunksjon. Ved spinalanestesi sprøytes det bedøvende stoffer inn i cerebrospinalvæsken som omgir ryggmargen. Ved spesielle røntgenundersøkelser sprøytes kontraststoff inn i cerebrospinalvæsken (myelografi).
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.