Ansiktslammelse, lammelse av ansiktsmuskulaturen som forsynes av ansiktsnerven (nervus facialis), vanligvis halvsidig. En skjelner mellom perifer og sentral ansiktslammelse.

Årsaken til perifer ansiktslammelse kan være en betennelsestilstand i ansiktsnerven (nervus facialis) på et eller annet sted i nervens forløp. Nerven passerer blant annet mellomøret, og i noen tilfeller opptrer ansiktslammelse i forbindelse med betennelse i mellomøret. Ansiktsnerven kan også bli skadd og betent ved et brudd i undersiden av kraniet (traumatisk ansiktslammelse).

Den vanligste formen for perifer ansiktslammelse kalles Bells paralyse. Denne tilstanden går som regel over av seg selv i løpet av noen få uker. En kjenner ikke årsaken med sikkerhet, men det antas at det i de fleste tilfellene foreligger en inflammasjon i nerven.

Symptomene ved perifer ansiktslammelse er skjevhet i ansiktet. Pannen og nesefuren glattes ut på den ene siden. Det ene øyet er vanskelig å lukke, og det er ofte tåreflod. Den ene munnviken henger. Pasienten kan ikke rynke pannen eller øyebrynet, og han kan heller ikke smile eller plystre.

I ca. 75 % av tilfellene blir symptomene raskt borte, eller det blir bare rester tilbake i form av lette trekninger i muskulaturen. Hos ca. en firedel av pasientene blir imidlertid ansiktsnerven varig skadet, og det oppstår kontrakturer (forkorting) av de musklene som ikke er angrepet. Dette gjør at pasientens ansikt forblir skjevt. Ved lammelser som opptrer plutselig og som vanligvis avtar i løpet av få dager, kommer helbredelsen som regel av seg selv. Det kan være aktuelt å behandle lidelsen med medikamenter som demper hevelsen i nerven (steroider). Pasienter som får ansiktslammelse, bør derfor oppsøke lege. En kan eventuelt også gjøre nærmere undersøkelser av den elektriske aktiviteten i ansiktsmuskulaturen (elektromyografi, EMG).

Sentral ansiktslammelse skyldes en skade eller sykdom i den forbindelsen som finnes mellom ansiktsområdet i hjernebarken (se hjerne) og ansiktsnervens utspring i hjernestammen. Årsaken kan være hjerneslag, hjernesvulst eller en annen sykdom eller skade i hjernen. Ved slik sentral facialisparese er det bare den nedre delen av ansiktet omkring munnen som lammes, mens pannemusklene og muskulaturen omkring øyet ikke affiseres. Ofte er bare de viljestyrte bevegelsene lammet, og pasienten kan fortsatt reagere med spontan mimikk, for eksempel et spontant smil. Dette skyldes at de sentrale nerveforbindelsene er noe forskjellige for viljestyrte og emosjonelt utløste ansiktsbevegelser.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.