Oppmerksomhet er evne til å konsentrere sanser og tanker om et fenomen eller en prosess.

Oppmerksomhet dirigeres gjennom grunnleggende orienteringsreflekser som er til stede fra barnealderen. Evnen til å kunne være oppmerksom over tid utvikles gradvis og er en forutsetning for læring og dermed for tilfredsstillende funksjonsnivå. Oppmerksomheten er særlig følsom for sterke stimuli, bevegelser, forandring, kontraster (for eksempel i farger) og alt som er forbundet med sterk lyst eller fare. Kunnskap om hva som styrer vår oppmerksomhet, brukes systematisk i reklame.

Påvirkning av oppmerksomheten

Det er klare grenser for hva en person kan feste sin oppmerksomhet på samtidig, og tretthet og stress så vel som psykiske problemer kan svekke en persons oppmerksomhet. Også hjerneskader og -sykdommer, og sykdommer som påvirker allmenntilstanden (for eksempel feber eller smerter), eller legemidler som påvirker hjernens funksjon, påvirker oppmerksomheten. Svikt i oppmerksomhet øker risikoen for at man skal bli involvert i ulykker og pådra seg skader. Svikt i oppmerksomhet kan ofte komme til uttrykk i form av dårlig hukommelse. Hvis en person har markerte og vedvarende problemer med oppmerksomhet fra tidlig barnealder, kalles tilstanden oppmerksomhetsforstyrrelse.

Måling av oppmerksomheten

Oppmerksomhetsfunksjoner kan kvantifiseres (måles) ved hjelp av nevropsykologiske metoder som for eksempel Trail Making test, hvor man undersøker synsbasert oppmerksomhet ved at personen skal forbinde punkter på et ark etter et oppgitt system. Ved Seashore Rytmetest undersøkes hørselsoppmerksomhet ved at personen skal sammenligne og vurdere komplekse stimuli med tidspress. Noen personer med oppmerksomhetsforstyrrelser kan likevel klare slike tester på en ikke påfallende måte, da selve testsituasjonen begrenser mengden av konkurrerende sanseinntrykk og derfor gjør det lettere for personen å være oppmerksom overfor en oppgave.

Frittflytende oppmerksomhet

Frittflytende oppmerksomhet betegner i psykiatri og klinisk psykologi det fenomen at en person (terapeuten) skjerper bruken av alle sanser uten at disse konsentreres om et bestemt fenomen eller område, men glir fritt omkring, tilsynelatende formålsløst.

Selektiv oppmerksomhet brukes om det at man bevisst begrenser hva man oppfatter, gjennom å styre oppmerksomheten mot et bestemt fenomen eller prosess. Hypnose begynner med at pasienten bringes i en tilstand av selektiv oppmerksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg