Tretthet, normal følelse av behov for hvile etter kroppslig eller tankemessig arbeid over tid, eller ved søvnmangel. Overgangen mellom normal og sykelig tretthet er flytende og dels avhengig av alder og trening (tilvenning). Dessuten kan mange sykdommer (f.eks. anemi, søvnapné) gi økt tretthet. Ved skader på nervesystemet er også økt tretthet et vanlig symptom. Økt tretthet kan dessuten forekomme ved psykiske lidelser, f.eks. visse depresjonsformer.

Tretthet er gjerne ledsaget av økt behov for stillhet og nedsatt toleranse for støy. Hvis en trett person er i ro, vil han lett falle i søvn. Ved siden av redusert muskelkraft er redusert konsentrasjonsevne og irritabilitet vanlig ved sterk tretthet. Ved uttalt tretthet vil også dømmekraften svekkes. Personen blir gjerne mer defensiv i sine vurderinger. Omkring fire timer søvn i løpet av et døgn regnes som et absolutt minimum for å unngå tretthet som er så markert at det gir målbare reduksjoner i funksjonsevne og dømmekraft. Enkelte merker ikke selv den reduserte funksjonsevnen. Jo viktigere arbeid som skal gjøres (f.eks. legearbeid, overvåking av livsviktige funksjoner), desto viktigere er det derfor med regler som sikrer et visst minimum av søvn.

Bruk av stimulantia som kaffe og sigaretter er av de mest vanlige tiltak for å motarbeide tretthet. I idrettssammenheng, men også ellers, forekommer det dessuten at personer inntar amfetamin og andre sentralstimulerende midler for å motvirke den naturlige trettheten. Bruk av alle typer stimulantia har et stort misbrukspotensiale. Bl.a. av den grunn er det viktig å finne den bakenforliggende årsaken til trettheten. Man skiller mellom tretthet og utmattelse.

Se også narkolepsi, søvn, søvnforstyrrelser, tretthetssyndrom.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.