Organiske løsemidler, samlebetegnelse for en rekke karbonforbindelser som kan løse opp stoffer som oljer, fett, voks, harpiks, gummi, asfalt, cellulose og plast. Løsemidlene brukes i industri og håndverk som bløtgjørings-, rense- og ekstraksjonsmidler. De fleste er flyktige ved brukstemperatur og fører til høye konsentrasjoner i luften ved dårlig utluftning.

Løsemidler foreligger ofte i blandinger under forskjellige handelsnavn som lynol (cellulosetynner), white spirit (mineralterpentin), men også som tekniske relativt rene produkter som toluen og xylen. Aceton og etylacetat er andre organiske løsemidler med forskjellig flyktighet ved romtemperatur. Noen løsemidler er samtidig monomerer i plast. Eksempler er styren (i f.eks. plastbåter, polyester), og metylmetakrylat (i proteser, kunstige negler). Flere av de såkalte freoner i kjølemedier og brannslukningsapparater, som er flytende ved romtemperatur, er også løsemidler (rensevæske). Kloroform og trikloreten er løsemidler som har vært brukt medisinsk til narkose, men som har alvorlige bivirkninger med bl.a. stor risiko for leverskade.

Man kan først og fremst få i seg organiske løsemidler ved innånding, men også ved drikke eller gjennom huden (perkutant). Atskillige organiske løsemidler kan føre til akutte forgiftninger, og langvarig, feil bruk kan føre til kroniske helseplager.

Akutt forgiftning ved innånding eller drikke medfører rus, sløvhet, narkose, åndedrettsstans og eventuelt død. Ved nedsvelging skal det ikke fremkalles brekning (unntatt ved alkohol), og man må passe på at eventuell oppkast ikke kommer ned i luftveiene. Man må gi 2–3 spiseskjeer medisinsk flytende parafin eller matolje, eventuelt fløte, og deretter aktivt (medisinsk) kull hvis dette ikke er umulig på grunn av kvalmen. Ved bevissthetstap på grunn av gasser i rommet må personen ut i frisk luft, og man må sørge for at vedkommende har frie luftveier. Ved pusteproblemer må det straks gis kunstig åndedrett til man får medisinsk hjelp.

I utgangspunktet kan alle løsemidler ansees som giftige med hovedvirkning på hjernen i likhet med narkosegasser. I tilstrekkelig konsentrasjon fører de til narkotisk effekt (sløvhet økende til bevisstløshet) med varierende grader av depressiv virkning på sentralnervesystemet og varierende risiko for å gi varig skade ved langvarig bruk (løsemiddelskade). Enkelte organiske løsemidler (diklormetan, tetrakloretylen) mistenkes for å øke kreftrisikoen, mens benzen og vinylklorid er vist å være kreftfremkallende for henholdsvis blodet (leukemi) og lever. Eksponering for høye konsentrasjoner av løsemidler over lengre perioder i svangerskapet antas å øke risikoen for tidlig abort og fosterskade.

Se også løsemiddelsyndrom.

Ved innånding i høye konsentrasjoner kan organiske løsemidler virke sløvende og misbrukes som et rusmiddel (se sniffing).

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.