paraneoplastisk cerebellær degenerasjon

Paraneoplastisk cerebellær degenerasjon er skade på lillehjernens (cerebellum) funksjon som ikke skyldes en primærsvulst eller spredning til lillehjernen. Det spesielle med paraneoplastiske tilstander er at de utløses av en rekke kjemiske og hormonelle prosesser som en kreftsvulst setter i gang i kroppen, såkalt paraneoplastisk syndrom. Man regner med at såkalte auto-antistoffer utløst av kreftcellene angriper viktige normale celler i lillehjernen.

Tilstanden utløses oftest av lungekreft (særlig småcellet type), eggstokkreft, brystkreft og lymfekreft, men er totalt sett relativt sjelden. Den rammer under én prosent av pasienter med de nevnte kreftformene. Spredning av annen kreftsykdom til hjernen gir lignende symptomer som paraneoplastisk cerebellær degenerasjon, men er en langt mer hyppig årsak til symptomene.

Lillehjerneskade viser seg som dårlig muskelkoordinering med ustøhet, dårlig kontroll av armer og ben, talevansker på grunn av dårlig muskelfunksjon, og synsforstyrrelser. Man kan også se større eller mindre grad av annen sentralnervøs skade, som mentale forstyrrelser. Disse sykdomstegnene kan komme fort på og være første tegn til kreftsykdom. Symptomer og tegn på paraneoplastisk cerebellær degenerasjon varierer mye gjennom kreftsykdommens forløp og i blant blir pasienten bedre av seg selv.

Behandling vil først og fremst rettes mot den underliggende kreftsykdom, men man forsøker ofte behandling med kortikosteroider (binyrebarkhormoner) med eller uten tillegg av cellegift. Hensikten er å påvirke produksjon av auto-antistoffer.