Paraneoplastisk cerebellær degenerasjon, skade på lillehjernefunksjonen som ikke skyldes primærsvulst eller spredning til lillehjernen (cerebellum), men som utløses via paraneoplastiske effekter (se paraneoplastisk syndrom). Man regner med at såkalte auto-antistoffer utløst av kreftcellene angriper viktige normale celler i lillehjernen.

Tilstanden utløses oftest av lungekreft (særlig småcellet type), eggstokkreft, brystkreft og lymfekreft, men er totalt sett relativt sjelden. Den rammer under 1 % av pasienter med nevnte kreftformer. Lignende symptomer skyldes oftere spredning av kreftsykdommen til sentralnervesystemet.

Lillehjerneskade viser seg som dårlig muskelkoordinering med ustøhet, dårlig kontroll av armer og ben, muskulær betingede talevansker og synsforstyrrelser. Det kan tilkomme større eller mindre grad av annen sentralnervøs skade, som mentale forstyrrelser. Symptomene kan komme fort på og være første tegn til kreftsykdom. De paraneoplastiske lillehjernesymptomene viser stor variasjon under forløpet av kreftsykdommen, og man kan se spontan bedring.

Behandling vil først og fremst rettes mot den underliggende kreftsykdom, men man forsøker ofte behandling med kortikosteroider (binyrebarkhormoner) og/eller cytostatika (cellegift) for om mulig å påvirke produksjon av auto-antistoffer.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.