Eggstokkreft, kreft i eggstokken, den tredje hyppigste kreftform hos kvinner. I Norge oppstår cirka 450 nye tilfeller i året. Sykdommen er svært sjelden hos kvinner under 40 år.
En rekke ulike celletyper i eggstokkene kan gi opphav til kreft. I dette ligger også ulikt potensiale for aggressivitet når det gjelder vekstmønster og spredning.
Hyppigheten øker med økende alder. Kvinner som ikke har født barn har høyere risiko enn kvinner som har født barn. P-pillebruk i 5–10 år halverer risikoen. Dette forklares ved at jo flere eggløsninger en kvinne har, desto større er risikoen for at det skal oppstå en mutasjon ved en celledeling som kan føre til kreft.
Eggstokkreft gir svært få symptomer, og er derfor ofte relativt langt utviklet før den oppdages som en svulst i bekkenet. Det vanligste symptomet er at veksten av svulsten fører til at magen blir større. Andre symptomer kan være endret vannlatning eller avføring. Regelmessige helseundersøkelser (screening) for å oppdage eggstokkreft på et tidlig tidspunkt, for eksempel ved ultralydundersøkelse, har ikke vist effekt i studier. Sannsynligvis er det kreftens aggressivitet som bestemmer prognosen, ikke hvor tidlig den blir oppdaget.
Behandlingen er operasjon, etterfulgt av cellegift. Utsiktene for helbredelse er avhengig av egenskapene til den enkelte svulsten og om den har spredt seg når behandlingen begynner. Har svulsten ikke spredt seg, blir nesten 90 prosent helbredet. Har den allerede spredt seg utenfor det lille bekkenet, er 30 prosent i live etter fire år (tall fra Kreftregisteret 2008–2012). Om lag 300 kvinner dør av sykdommen hvert år i Norge.
Kommentarer
Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.
Du må være logget inn for å kommentere.