eggstokkreft

I Norge oppstår rundt 500 nye tilfeller med kreft i eggstokk eller eggleder i året. Sykdommen er svært sjelden hos kvinner under 40 år.

Årsaken til eggstokkreft er ukjent.

Hyppigheten øker med økende alder. Kvinner som ikke har født barn har høyere risiko enn kvinner som har født barn. P-pillebruk i 5–10 år halverer risikoen. Dette forklares ved at jo flere eggløsninger en kvinne har, desto større er risikoen for at det skal oppstå en mutasjon ved en celledeling som kan føre til kreft.

Det er også en arvelig assosiasjon. Kvinner med visse medfødte genfeil kan ha økt risiko. Dette gjelder spesielt mutasjoner i BRCA1 eller BRCA2.

Eggstokkreft gir svært få symptomer, og er derfor ofte relativt langt utviklet før den oppdages som en svulst i bekkenet. Det vanligste sykdomstegnet er at svulsten vokser så voldsomt at magen blir større. Andre tegn kan være endret vannlatning eller avføring.

Regelmessige helseundersøkelser (screening) for å oppdage eggstokkreft på et tidlig tidspunkt, for eksempel ved ultralydundersøkelse, har ikke vist effekt i studier. Sannsynligvis er det kreftens aggressivitet som bestemmer prognosen, ikke hvor tidlig den blir oppdaget.

Diagnosen settes på bakgrunn av gynekologisk undersøkelse, blodprøver og ulike bildeundersøkelser. Bildeundersøkelsene inkluderer ultralyd utenpå magen og inne i skjeden (transvaginal ultralyd), i tillegg til CT-undersøkelse.

Blodprøve alene kan ikke stille diagnosen.

Behandlingen er operasjon, vanligvis etterfulgt av cellegift. Operasjonen består vanligvis i at eggstokken, egglederen, livmoren og nærliggende lymfeknuter fjernes.

Utsiktene for helbredelse er avhengig av egenskapene til den enkelte svulsten og om den har spredt seg når behandlingen begynner.

Prognosen er svært avhengig av svulsttype og hvor langt sykdommen har utviklet seg ved diagnosetidspunktet. Samlet sett lever om lag 50 prosent i fem år eller mer etter diagnosen.

• kreft
• eggstokk
• cellegift

• Helsebiblioteket.no: Pasientbrosjyre om eggstokkreft