metastase

Når en kreftcelle og dens datterceller har delt seg så mange ganger at celleklumpen har blitt 1–2 millimeter i diameter, må kreftcellene «slå på» kjemiske signalsystemer som medfører at små blodårer og lymfeårer vokser inn i svulsten (angiogenese). Dette er nødvendig hvis svulsten skal oppnå tilstrekkelig ernæring av kreftcellene for videre vekst. En del av kreftcellene kan trenge gjennom lymfeåreveggene og følge lymfen videre til lymfeknuter. Andre kreftceller følger blodstrømmen til andre organer, for eksempel til lungene.

De aller fleste løsrevne kreftcellene ødelegges av kroppens immunceller. Dette skjer fordi immunsystemet oppfatter kreftcellene som noe fremmed. Blant mange milliarder slike løsrevne kreftceller kan enkelte likevel lykkes i å slå seg ned blant normale celler i andre organer. Dette skjer ofte først i de regionale lymfeknutene, for eksempel i armhulen eller i lysken. Slike spredte kreftceller kan dele seg ukontrollert i det nye organet og gi opphav til lokale metastaser. Disse vil igjen igangsette innvekst av blodårer i metastasene, som kan vokse til store svulster som så igjen sender ut nye kreftceller.

I prinsippet kan alle kreftsvulster før eller siden spre seg til alle organer. I praksis er det svært stor variasjon i spredningsmønsteret for de enkelte krefttypene.

Enkelte kreftformer gir vanligvis først spredning til de regionale lymfeknutene, mens andre ofte gir spredning til lungene eller leveren ganske tidlig i forløpet. Noen krefttyper gir påfallende ofte spredning til spesielle organsystemer. For eksempel gir prostatakreft ofte skjelettmetastaser. Tykktarmskreft gir ofte spredning til leveren.

Normale celler i friske organer, immunceller og kreftceller påvirker hverandre. I visse tilfeller benytter kreftcellene normale vekstfaktorer og immunforsvaret til lokal etablering og vekst.

Metastasene beholder vanligvis mange av de normale egenskapene til primærsvulsten. Lungemetastaser fra testikkelkreft er dermed en helt annen sykdom enn lungekreft hvor primærsvulsten har oppstått fra celler i bronkiene. Skjelettmetastaser fra prostatakreft eller brystkreft kan ofte behandles med hormonbehandling, mens primære svulster i skjelettet ikke er hormonfølsomme.

Metastasene kan ødelegge normalvevet omkring seg. For eksempel kan de lage hulrom i knokler, som så kan brekke ved minimal belastning (patologisk fraktur).

Hvis veksten av metastasene ikke stoppes av behandling, vil funksjonen i de aktuelle organene etter hvert påvirkes. Pasienten kan til sist dø av lungesvikt eller leversvikt.

Behandling av metastaser varierer fra pasient til pasient. Behandlingen avhenger blant annet av hva slags primærsvulst metastasene er utgått fra, hvor utbredt spredningen er, og hvor godt påvirkelig den aktuelle kreftform er for cellegift eller strålebehandling.

• kreft
• lymfesystemet
• blodomløpet