Metastase, spredning fra en kreftsvulst til andre deler av kroppen. Spredning er typisk for kreftsykdommer, men spredningsevne og -mønster varierer mellom typene. Kreftceller kan følge med lymfe eller blodstrøm utover i og ut av vevet, til lymfeknuter som drenerer organet (lymfogen spredning) eller med blodstrømmen til fjerne organer (hematogen spredning). 

I motsetning til normale celler, kan løsrevne kreftceller overleve og dele seg, og de kan dermed gi opphav til nye kolonier av kreftceller utenfor den opprinnelige svulsten. Denne tendensen til spredning og ukontrollert vekst gjør kreft farlig og vanskelig å behandle.

Det er ikke uvanlig at en primærsvulst har gitt opphav til mikrometastaser allerede før kreftsykdommen oppdages. Slik kan pasienten senere utvikle tilbakefall med spredning, selv om primærsvulsten tilsynelatende lot seg fjerne fullstendig og det på diagnosetidspunktet ikke var tegn til spredning. 

Når en kreftcelle og dens etterkommere har delt seg så mange ganger at cellehopen er blitt 1–2 mm i diameter, må kreftcellene «slå på» kjemiske signalsystemer (angiogenesemekanismer) som medfører at små blodårer og lymfeårer vokser inn i svulsten. Dette er nødvendig hvis svulsten skal oppnå tilstrekkelig ernæring av kreftcellene for videre vekst. En del av kreftcellene kan vokse gjennom disse åreveggene og følge væskestrømmen videre til det drenerende lymfesystemet, hvor det er innlagt lymfeknuter med store ansamlinger av immunceller som skal forsvare organismen både mot mikrober og om mulig nedkjempe kreftceller. Andre kreftceller følger blodstrømmen direkte til de neste fine silsystemene av kapillarer i andre organer, for eksempel til lungene.

De aller fleste løsrevne kreftcellene går til grunne ved at de ødelegges av kroppens immunceller og andre forsvarsmekanismer. Dette skjer fordi immunsystemet oppfatter kreftcellene som noe fremmed. Blant mange milliarder slike løsrevne kreftceller kan enkelte likevel lykkes i å slå seg ned blant normale celler i andre organer, ofte først i de regionale lymfeknutene. Slike spredte kreftceller kan dele seg ukontrollert i det nye organet og gi opphav til lokale metastaser. Disse vil igjen indusere innvekst av blodkar i metastasene, som kan vokse til store svulstmasser som så igjen sender ut nye kreftceller.

I prinsippet kan alle kreftsvulster før eller siden gi spredning av metastaser til alle organer, men i praksis er det svært stor variasjon i spredningsmønsteret for de enkelte krefttypene. Enkelte kreftformer gir vanligvis først spredning til de regionale lymfeknutene, mens andre ofte gir spredning til lunge eller lever ganske tidlig i forløpet. Noen krefttyper gir påfallende ofte spredning til spesielle organsystemer, for eksempel utvikler ofte pasienter med prostatakreft skjelettmetastaser. Tykktarmskreft metastaserer ofte til lever

Det er en aktiv interaksjon mellom normalvevsceller, immunceller og kreftceller, hvor kreftcellene i visse tilfeller utnytter normale vekstfaktorer og endog immunangrep til lokal etablering og vekst.

Det er viktig å være klar over at metastasene vanligvis beholder mange av de biologiske egenskapene til primærsvulsten. Kreftcellene beholder egenskaper fra den primære kreftsvulsten, men blir ofte mer primitive etter hvert som de gjennomgår videre mutasjoner. Lungemetastaser fra testikkelkreft er således en helt annen sykdom enn lungekreft hvor primærsvulsten har oppstått fra celler i bronkieveggen. Skjelettmetastaser fra prostatakreft eller brystkreft er ofte godt påvirkelige for hormonbehandling, mens primære bensvulster (som er langt sjeldnere) ikke er hormonfølsomme.

Metastasene kan ødelegge normalvevet omkring seg og eksempelvis lage hulrom i knokler, som så kan brekke ved minimal belastning (patologisk fraktur). Hvis veksten av metastasene ikke stoppes av behandling, vil etter hvert funksjonen i de aktuelle organene påvirkes, og pasienten kan til sist dø av lungesvikt eller leversvikt.

Behandling av metastaser varierer fra pasient til pasient. Behandlingen avhenger blant annet av hva slags primærsvulst de er utgått fra, hvor utbredt spredningen er, og hvor godt påvirkelig den aktuelle kreftform er for medikamentell behandling (cytostatika) eller strålebehandling.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.