pneumothorax

Lungens overflate er kledd av en tynn, glatt hinne, brysthinnen (pleura). Pleura består av to lag, pleura visceralis, som kler lungens overflate, og pleura parietalis, som kler innsiden av brystveggen. Disse to lagene av pleura ligger tett inntil hverandre, kun adskilt av et svært tynt væskesjikt som smører overflaten og gjør at de to lagene glir nærmest friksjonsfritt mot hverandre når man puster.

Det er et undertrykk mellom pleura visceralis og pleura parietalis. Dette fører til at lungene holdes utspilt og ligger helt ut mot brystveggen. Hvis det som følge av en rift eller et hull i pleura kommer luft inn mellom de to lagene av pleura, kalles det pneumothorax.

Årsakene til at luft kan komme inn mellom pleura visceralis og pleura parietalis kan være skader i brystregionen, for eksempel etter knivstikk, eller skader som medfører ribbensbrudd, der spisse kanter av det brukne ribbeinet lager en rift i pleura visceralis. Enkelte prosedyrer som gjøres i forbindelse med medisinsk diagnostikk og behandling kan også kompliseres med pneumothorax. Et eksempel på dette er pleurapunksjon.

Lekkasje i pleura visceralis er hyppigere årsak til pneumothorax enn skader i pleura parietalis, siden musklene i brystveggen ofte dekker en rift som måtte oppstå i pleura parietalis. Pasienter med emfysem er utsatt for å få pneumothorax, ved at emfysemblærer som ligger ut mot lungenes overflate, brister. Enkelte sjeldne sykdomer som fører til dannelse av cyster i lungene, kan også føre til pneumothorax. Eksempler på slike sykdommer er Birt-Hogg Dubé syndrom og lymfangioleiomyomatose. Pneumothorax som opptrer hos paseinter med en tilgrunnliggende sykdom, kalles sekundær pneumothorax. Man antar at ca. halvparten av de som får en sekundær pneumothorax, vil oppleve flere episoder med samme tilstand.

Pneumothorax kan også oppstå spontant hos ellers friske personer (spontan pneumothorax). Disse menneskene er ofte høye og slanke, og menn rammes hyppigere enn kvinner. Årsaken til spontan pneumothorax er ikke endelig klarlagt, men man antar at tilstanden skyldes at små blærer i lungetoppen brister. Slike blærer kan lettere oppstå hos høye personer fordi de øverste delene av lungen utsettes for et større drag nedover enn hos personer med en kortere og bredere brystkasse. Anslagsvis 10-30 prosent av pasienter med spontan pneumothorax opplever å få pneumothorax igjen i løpet av en fem-års periode.

Ved pneumothorax oppheves undertrykket mellom pleura parietalis og visceralis. Lungens elastiske egenskaper fører da til at lungen klapper sammen i større eller mindre grad.

I enkelte tilfeller kan det oppstå en ventilmekanisme på lekkasjestedet som gjør at luft slipper inn i pleurahulen, men ikke slipper ut igjen. Det vil da bygge seg opp en stadig større mengde luft i pleurahulen. Denne luften vil etter hvert presse lungen sammen og forskyve hjertet og strukturene i området mellom lungene (mediastinum) over mot den andre siden. Dette kalles trykkpneumothorax og er en potensielt livstruende tilstand som krever øyeblikkelig behandling.

En pasient som får pneumothorax vil kunne merke stikkende smerter i brystkassen, eventuelt strålende opp i skulderen på den rammede siden. Hvis luftansamlingen i pleurahulen er av en viss størrelse, kan man også merke tung pust. Enkelte ganger lekker det luft fra pleurahulen og videre ut i underhuden på brystkassen, halsen og i ansiktet. Hvis man klemmer på disse områdene, kjennes det ut som å kram snø. Tilstanden kalles subkutant emfysem og går tilbake nå luftlekkasjen i pleura er stoppet.

Ved trykkpneumothorax vil pasienten være tungpustet, få fallende blodtrykk, og lepper og hud kan få en blålig farge som tegn på fallende oksygeninnhold i blodet.

Ved perkusjon (banking med fingeren) på brystkassen over den rammede lungen, vil legen høre en mer rungende lyd enn på den friske siden. Ved lytting over lungene med stetoskop (auskultasjon) hører man en svekket pustelyd.

Røntgenbilde av lungene vil bekrefte diagnosen, og man vil kunne se hvor mye luft det er i pleurahulen og i hvor stor grad lungen er falt sammen. Ultralydundersøkelse kan også brukes til å påvise eller avkrefte pneumothorax.

Ved større luftansamlinger i pleurahulen behandles pasienten ved at luften suges ut av pleurahulen ved hjelp av et dren som settes inn mellom ribbeina. Drenet blir liggende til luftlekkasjen er opphørt. Av og til kan det være tilstrekkelig å suge ut luften av pleurahulen med en sprøyte. Ved beskjedne luftansamlinger i pleurahulen, kreves ofte ingen spesifikk behandling ettersom luften blir absorbert og lungen ekspanderer spontant. Trykkpneumothorax er en livstruende tilstand som krever øyeblikkelig drenasje av pleurahulen.

Ved tilbakevendende pneumothorax er det aktuelt å feste lungen til brystveggen. Dette skjer oftest ved hjelp av thorakoskopi, der man går inn med et kikkertinstrument gjennom brystveggen og induserer en betennelsesreaksjon i pleura. Dette medfører at pleura visceralis og pleura parietalis klebes til hverandre, noe som hindrer nytt sammenfall av lungen. I tillegg kan det være aktuelt å fjerne bullae på lungens overflate. Denne behandlingen fører ikke til vesentlige endringer i lungefunksjonen.

• lungene
• emfysem
• røyking