Pneumothorax, luft i pleurahulen, dvs. luft mellom den delen av pleura (brysthinnen) som kler lungenes overflate (pleura visceralis) og den delen som kler brystkassens innside (pleura parietalis). Normalt ligger disse to bladene av pleura tett inntil hverandre, og det er et undertrykk mellom dem. Følgelig vil lungens overflate ligge helt ut mot brystveggen. Hvis undertrykket mellom pleura parietalis og visceralis oppheves ved at det slipper inn luft, vil lungens elastiske egenskaper føre til at lungen klapper sammen i større eller mindre grad. I enkelte tilfeller kan det oppstå en ventilmekanisme på lekkasjestedet som gjør at luft slipper inn i pleurahulen, men ikke slipper ut igjen. Det vil da bygge seg opp en stadig større mengde luft i pleurahulen. Denne luften vil etter hvert presse lungen sammen og forskyve hjertet og strukturene i området mellom lungene over mot den andre siden. En slik trykk-pneumothorax kan være livstruende og krever øyeblikkelig behandling.

Årsakene til at luft kan komme inn i pleurahulen kan være skader i brystregionen, f.eks. etter knivstikk, eller skader som medfører ribbensbrudd, der spisse kanter av det brukne ribbeinet lager en rift i pleura visceralis. Enkelte prosedyrer som gjøres i forbindelse med medisinsk diagnostikk og behandling, kan også kompliseres med pneumothorax. Et eksempel på dette er pleurapunksjon. Pasienter med emfysem er utsatt for å få pneumothorax, ved at emfysemblærer som ligger ut mot lungenes overflate, brister. Pneumothorax kan også oppstå spontant hos ellers friske personer. Disse menneskene er ofte høye og slanke, og menn rammes hyppigere enn kvinner. Årsaken til spontan pneumothorax er ikke endelig klarlagt, men man antar at tilstanden skyldes at små blærer i lungetoppen brister. Slike blærer vil lettere kunne oppstå hos høye personer, fordi de øverste delene av lungen utsettes for et større drag nedover enn hos personer med en kortere og bredere brystkasse.

En pasient som får pneumothorax vil kunne merke stikkende smerter i brystkassen, eventuelt strålende opp i skulderen på den affiserte siden. Hvis luftansamlingen i pleurahulen er av en viss størrelse, vil man også kunne merke tung pust. Ved trykk-pneumothorax vil pasienten være tungpustet, få fallende blodtrykk, og lepper og hud vil få en blålig farge som tegn på fallende oksygeninnhold i blodet.

Ved perkusjon (banking med fingeren) på brystkassen over den affiserte lungen, vil legen høre en mer rungende lyd enn på den friske siden. Ved auskultasjon med stetoskop hører man en svekket pustelyd. Røntgenbilde av lungene vil stadfeste diagnosen, og man vil kunne se hvor mye luft det er i pleurahulen og i hvor stor grad lungen er falt sammen.

Ved større luftansamlinger i pleurahulen behandles pasienten ved at luften suges ut ved hjelp av et dren som settes inn mellom ribbena. Drenet blir liggende til luftlekkasjen er opphørt. Dersom lekkasjen allerede er opphørt ved diagnosetidspunktet, kan det være tilstrekkelig å suge ut luften av pleurahulen med en sprøyte. Ved beskjedne luftansamlinger i pleurahulen kreves ofte ingen spesifikk behandling, idet luften blir absorbert og lungen ekspanderer spontant. Ved tilbakevendende pneumothorax er det aktuelt å feste lungen til brystveggen. Dette skjer oftest ved hjelp av thorakoskop, der man går inn med et kikkertinstrument gjennom brystveggen og induserer en betennelsesreaksjon i pleura. Dette medfører at de to bladene av pleura klebes til hverandre, noe som hindrer nytt sammenfall av lungen.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.