Indremedisin, intern medisin, medisinsk grunndisiplin og et spesialfag. Som grunndisiplin arbeider den med den generelle sykdomslære, hvordan sykdom oppstår og arter seg, og prinsippene i behandlingslæren. Som spesialfag omfatter den sykdommer i kroppens indre som kan behandles uten operative inngrep, fortrinnsvis med regulering av livsførselen, dietter, medikamenter og til dels fysikalsk terapi. Typiske eksempler er sykdommer i hjerte og lunger, fordøyelsesorganer, blod og stoffskifte.

Leger med indremedisinsk spesialutdannelse kalles indremedisinere eller internister. Som spesialfag er indremedisin vokst frem parallelt med kirurgien. Alle større sykehus har en indremedisinsk avdeling, oftest benevnt «medisinsk avdeling» (med. avd.). Medisinens raske utvikling har ført med seg en økende subspesialisering innen indremedisin, både når det gjelder egne sykeavdelinger, laboratorier og personale; eks.: egne observasjonsavdelinger, egne laboratorier for allergiske lidelser (astma) og for hormonelle, indresekretoriske sykdommer.

    Foreslå endring

    Kommentarer

    Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.