Psykose, den vanligste brukte betegnelsen for alvorlige psykiske lidelser hvor det foreligger realitetsbrist. Den manglende realitetsinnsikten (sviktende dømmekraft, feiltolkning av sosiale signaler, sviktende kontaktevne) gjør også at de fleste personer med psykose fungerer dårlig i samspill med andre mennesker. Med visse unntak (paranoia), vil også de fleste personer som er psykotiske, virke påfallende i sin væremåte i andres øyne. En oversikt over de ulike psykosene finnes i tabellen.

Tallmessig utgjør psykosene kun en mindre del av de psykiske lidelsene, men alvorlighetsgraden og den store funksjonssvikten som er forbundet med psykosene, gjør at behandling, rehabilitering og oppfølging (ettervern) krever betydelig tid og ressurser.

Årsakene til psykoser og psykotiske symptomer varierer, men ved alle psykoser foreligger det i det minste forbigående forstyrrelse av hjernens funksjon. Dette kan skyldes arvelige forhold eller ervervet skade i fosterlivet eller under fødselen (for eksempel gjennomgripende utviklingsforstyrrelser, schizofreni, schizoaffektiv psykose, bipolar lidelse) eller skade eller forstyrrelse av hjernens funksjon ervervet i barne- eller voksen alder (organisk betingede psykiske lidelser, stoff- og alkoholmisbruk). Selv om biologiske forhold er sentrale ved psykoser, har psykososiale (familiære, samfunnsmessige og kulturelle) forhold stor betydning for symptomenes utforming, grad av funksjonssvikt og forløpet av psykosene.

De vanligste psykotiske symptomer er hallusinasjoner (hørsel, syn, sjeldnere lukt, smak, berøring), vrangforestillinger (legemlige, nihilistiske, påvirkning utenfra eller av andre) og forfølgelsesideer. Angst er også regelen, men ikke spesifikt for psykoser (panangst). De vanligste former for psykoser er schizofreni, paranoide psykoser, akutte og forbigående psykoser (hvori inngår de eldre begrepene reaktive psykoser og psykogene psykoser), schizoaffektive psykoser og psykoser som ledd i bipolar lidelse. Psykoser som oppstår i barnealder (infantil autisme, infantil psykose), kalles i dag gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Psykotiske symptomer kan også forekomme som ledd i en organisk psykisk lidelse (delirium), eller skyldes påvirkning av stoff eller langvarig alkoholmisbruk (alkoholpsykose).

DIAGNOSE

En person med psykose er overbevist om realiteten av symptomene, og lar seg vanskelig overbevise om at de ikke stemmer overens med virkeligheten. Manglende sykdomsinnsikt er derfor et nødvendig, men ikke tilstrekkelig, kriterium for å stille diagnosen pågående psykose.

Behandling av psykoser vil som regel være en kombinasjon av psykologisk-psykoedukativ behandling og medikasjon (nevroleptika). Ideelt sett burde behandlingen være frivillig i samarbeid med pasienten, men spesielt i de akutte fasene gjør manglende sykdomsforståelse og realitetsbrist tvangsinnleggelse i henhold til § 3.2 (se administrativ observasjon) eller § 3.3 i Psykisk helsevernloven oftest nødvendig. Tvangstiltak kan være påkrevd i enkelte tilfeller under sykehusopphold. Tvunget ettervern brukes også i enkelte tilfeller.

Gjennomgående er prognosen for psykoser som oppstår relativt akutt (akutte og forbigående psykoser) meget god. Prognosen for psykoser hvor det foreligger holdepunkter for mer permanent forstyrrelse av hjernens funksjon (for eksempel schizofreni), er noe dårligere, selv om mange kan hjelpes til et kvalitativt godt liv ved tidlig og aktiv behandling.

Type psykose Stikkord Livstidshyppighet
Schizofreni Ambivalens, affektavflatning, assosiasjons-(tanke)forstyrrelser, autisme (tilbaketrekning) 1 %
Paranoide psykoser Vrangforestillinger, oftest om forfølgelse 0,05–0,1 %
Akutte og forbigående psykoser Oppstår plutselig, forvirring, sterk angst og uro, blandede symptomer ? %
Schizoaffektive psykoser Både schizofrene og depressive symptomer samtidig < 0,5 % ?
Bipolare lidelser Periodevis ukritisk oppstemthet, vekslende med sykelig nedstemthet 1 %
Depressive psykoser Depressive vrangforestillinger <1 % ?
Organiske psykoser Sekundært til hjernesykdom eller funksjonsforstyrrelse. Alle former for psykiske symptomer og adferdsforstyrrelser kan forekomme. 2 %
Stoff- eller alkoholbetingede psykoser Akutteffekter eller seneffekter av stoff- og alkoholeffekt på hjernen <2 % ?

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.