Setefødsel, fødsel der fosterets sete og ben passerer foran resten av kroppen gjennom fødselskanalen. Ca. 4 % av samtlige fødsler er setefødsler. Dette avvikende fosterleiet ansees som en komplikasjon til svangerskap og fødsel (se seteleie).

Setefødsler er mer kompliserte enn hodefødsler fordi fosterets skuldrer og hode, som er de største delene av fosteret, kommer sist. De fleste steder er det derfor satt opp bestemte kriterier for om det skal gjøres keisersnitt eller om fødselen kan gå på vanlig måte når fosteret ligger i seteleie. Man tar da hensyn til bekkenets og fosterets størrelse, om kvinnen har født tidligere, og hvordan en eventuell tidligere fødsel har forløpt. I Norge forløses omtrent halvparten av alle kvinner med fostre i seteleie med keisersnitt, den andre halvparten føder på vanlig måte.

En vanlig oppfatning er at setefødsler er mer langvarige og smertefulle enn andre fødsler. Det stemmer ikke; setefødsler varer i gjennomsnitt ikke lenger enn hodefødsler. De er heller ikke mer smertefulle, i virkeligheten mindre, fordi det er vanlig praksis å gi epiduralbedøvelse (se epiduralanestesi) ved setefødsler.

Mens forløsningen av kroppen går av seg selv ved en setefødsel, trenger forløsningen av skuldrene og hodet assistanse. Dette blir rutinemessig gitt av en lege som er spesialist i fødselshjelp. Legen bruker bestemte håndgrep og dreininger for å forløse skuldrene. Det finnes flere metoder, men i Norge brukes som regel Løvsets vending (etter Jørgen Løvset (1896–1981), norsk fødselslege). Barnets hode forløses ofte med tang, fordi man anser det som mest skånsomt.

Forløsning av skuldrer og sistkommende hode kan av og til medføre nerve- og skjelettskader i barnets nakke- og skulderparti. Se også fødsel.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.