snøblindhet

Snøblindhet, forbrenning av det overflatiske cellelaget på øyets hornhinnen og i øyets bindehinne forårsaket av ultrafiolett bestråling. Snøblindhet er oftest så smertefull at pasienten blir «blind», idet han ikke orker å åpne øynene (derav navnet). Tilstanden har dog ikke noe med blindhet i vanlig forstand å gjøre. Snøblindhet helbredes oftest hurtig uten varig mén.

Snøblindhet sees først og fremst ved utilstrekkelig beskyttelse av øynene når man oppholder seg på en snødekket flate i høyfjellet på en tid av året da solen står høyt på himmelen. En lignende forbrenning kan oppstå under arbeid med sveiseapparatur (sveiseblink) eller ved bestråling i solarium.

Det er typisk at symptomene inntrer først noen timer etter bestrålingen. Det kan være ganske sterke smerter i øynene og en betydelig lysskyhet som gjør at det er omtrent umulig å åpne øynene.

Behandling

Tilstanden går over av seg selv i løpet av 1–2 dager og etterlater vanligvis intet men. Ofte brukes en antibiotisk øyesalve; dels for å lindre plagene, dels for å unngå sekundær infeksjon.

• øye
• syn