øye, synsorgan; paret, lysfølsomt sanseorgan (se syn) som omfatter øyeeplet, øyelokkene, tåreapparatet og de ytre øyemusklene, som beveger øyeeplet. Dertil kommer synsnervene og deres nerveforbindelser til bakre del av hjernen.

Øyet ligger godt beskyttet i øyehulen, hvis benete vegger er dannet av en rekke av ansiktsskjelettets knokler. Øyet hviler i et polster av fettvev som beskytter mot trykk og slag uten å hemme øyebevegelsene. Det er en rekke åpninger i øyehulens vegg for de mange blodkarene og nervene som forsyner øyet. Selve synsnerven går gjennom en kort, benet kanal baktil i øyehulen før den kommer inn i kraniehulen på hjernens underside.

Øyeeplet er nesten kuleformet og har en diameter på ca. 24 mm. Veggen rundt øyeeplet består av tre lag. Ytterst er den tykke, hvite senehinnen (sclera), som er oppbygd av fibrøst bindevev, deretter følger årehinnen (choriodea), som inneholder mange blodkar og pigmenterte celler, og innerst er netthinnen (retina) med lysfølsomme sanseceller.

Den største delen av øyets indre er oppfylt av en klar, geleaktig masse, glasslegemet (corpus vitreum), som sikrer at øyeeplet bevarer sin form. Fortil går senehinnen over i den fremhvelvede, gjennomsiktige hornhinnen (cornea). Den mørkt pigmenterte årehinnen fortsetter fortil i strålelegemet (corpus ciliare) og regnbuehinnen (iris). I sentrum av regnbuehinnen er det en sirkelrund åpning, pupillen (pupilla), som regulerer den lysmengden som slippes inn i øyet.

Mellom hornhinnen og regnbuehinnen er det et hulrom, fremre øyekammer (camera anterior bulbi). Øyets linse (lens crystallina) er opphengt mellom regnbuehinnen og glasslegemet, og spalten mellom regnbuehinnen og linsen betegnes bakre øyekammer (camera posterior bulbi). De to øyekamrene er fylt med vannklar væske, kammervann (humor aqueus), som produseres av kjertelvev i strålelegemet.

Baktil i øyeeplet går synsnerven (nervus opticus, se hjernenerver) ut gjennom øyeveggen. Den fører nervetrådene fra netthinnen til synssenteret i bakre del av hjernen.

Synsnervehodet (papillen) hvor alle nervefibrene samles til synsnerven (nervus opticus) kan sees ved oftalmoskopi (se oftalmoskop) som en lys skive med en diameter på ca. 1,5 mm, tett ved øyets bakerste pol. På papillen finnes bare nervetråder, ingen sanseceller. Ved undersøkelsen av synsfeltet finnes det derfor en blind flekk som svarer til synsnervepapillen.

Den lille, gulrøde slimhinneknuten som sees innerst i øyekroken, heter karunkelen. Dens funksjon er usikker, men sannsynligvis fanger den opp og letter fjerningen av løse fremmedlegemer på bindehinnen samt bidrar til tårefilmen da det også her vanligvis sitter kjertler som produserer talg og tårevæske.

Øyespalten kan variere betydelig i størrelse og form, avhengig av hvor stort øyet er, og av øyets plassering i øyehulen.

Øyeeplet beveges av seks muskler. Fire av disse løper rett og to skrått gjennom øyehulen. De fire som løper rett, springer ut fra en felles senering som ligger rundt synsnerven like foran øyehulens bakvegg, og de fester seg fortil på øyeeplet ca. 5 mm bakenfor hornhinnen, henholdsvis på over- og undersiden og ytter- og innersiden. Det dannes på den måten et loddrett og et vannrett muskelpar.

Den øvre skråmuskelen har et eiendommelig forløp, idet den etter utspringet like ovenfor seneringen på øyehulens bakvegg er ført gjennom en liten, fibrøs bindevevsring (trochlea), som er festet på en liten, fremspringende del av øyehulens indre vegg. Deretter dreier muskelen skarpt til siden og bakover for å feste seg på øyeeplets overside.

Den nedre skråmuskelen er den korteste og svakeste av øyemusklene. Den springer ut fra øyehulens bunn, nokså langt fortil, og løper derfra skrått til siden og bakover. Den fester seg på den bakerste og ytterste fjerdedelen av øyeeplet.

Øyets bevegelser er rotasjonsbevegelser omkring den vannrette og den loddrette aksen, og øyeeplet forandrer ikke plass i øyehulen uansett hvor blikket rettes. Virkningen av de vannrette, rette musklene er meget enkel idet den ytre, rette muskelen dreier øyet rett utover, mens den indre dreier det innover.

Mer komplisert er virkningen av de loddrette, rette musklene og av skråmusklene, som alle fire trekker noe skrått i forhold til øyeeplets lengdeakse. Hvordan muskelen virker, er derfor avhengig av øyeeplets stilling. Når øyet er dreid utover, vil øvre, rette muskel dreie det rett oppover, og den nedre vil dreie det nedover, mens skråmusklene vil rotere øyet enten utover eller innover. Når øyet står innoverdreid, er det imidlertid skråmusklene som frembringer de loddrette øyebevegelsene, mens det loddrette, rette muskelparet får øyeeplet til å rotere om synsaksen, den ene utover og den andre innover. I denne stillingen vil den øvre skråmuskelen dreie øyeeplet nedover, fordi den hefter seg baktil på oversiden, mens den nedre skråmuskelen vil dreie øyet oppover, fordi den fester seg baktil på undersiden.

Normalt beveger man øynene likt, slik at deres synsakser er parallelle i alle blikkretninger ved syn på langt hold, og ved syn på kort hold rettes synsaksene innover (konvergerer), så de akkurat møtes på den gjenstanden man betrakter. Disse bevegelsene forutsetter et fint avstemt samarbeid mellom de to øynenes muskler, slik at de musklene som dreier øynene i en bestemt retning, trekker seg sammen samtidig med at de motsatt virkende musklene avslappes. Føres øynene f.eks. mot venstre, trekker høyre øyes indre, rette muskel og venstre øyes ytre, rette muskel seg sammen, mens venstre, indre, rette muskel og høyre, ytre, rette muskel avslappes. Hvis dette samarbeidet svikter, slik at synsaksene ikke rettes mot samme gjenstand, oppstår det skjeling.

Øyemusklene styres av tre hjernenerver, 6. hjernenerve (nervus abducens), som forsyner ytre, rette muskel, 4. hjernenerve (nervus trochlearis), som forsyner øvre skråmuskel, og 3. hjernenerve (nervus oculomotorius), som forsyner de resterende musklene. Hvis én av disse nervene skades, lammes den eller de musklene som nerven innerverer, og det oppstår skjeling når pasienten prøver å rette blikket i den lammede muskelens trekkretning. Pasienten vil da merke dobbeltsyn.

Baktil i øyeeplet går synsnerven (nervus opticus), ut gjennom øyeveggen. Den fører nervetrådene fra netthinnen til synssenteret i bakre del av hjernen.

For sykdommer og skader i øyet, se f.eks. grønn stær, grå stær, konjunktivitt, skjeling, øyeskade.

Foreslå endring

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.