acetylkolin

Acetylkolin kan binde seg til to reseptorer: 1) Nikotinreseptoren er en ionekanal. 2) Muskarinreseptoren er en metabotrop reseptor, som vil si at acetylkolin binder seg til en G-proteinkoblet reseptor som så aktiverer signalveier inni cellen.
Av /Shutterstock.

Acetylkolin er en viktig signalsubstans (nevrotransmitter) i kroppens nervesystem. Det var den første nevrotransmitteren som ble oppdaget. Acetylkolin er den mest utbredte stimulerende nevrotransmitteren i det perifere nervesystemet, hvor den frigjøres av motoriske nevroner (nerveceller) og i det autonome nervesystemet. I sentralnervesystemet er acetylkolin spesielt viktig for oppmerksomhet, læring og hukommelse.

Faktaboks

Uttale
asetylkolˈin, asetylkjol'in
Også kjent som

acetylcholin, ACh

Oppbygning

Acetylkolins struktur

Nerveceller som produserer acetylkolin kalles for kolinerge nerveceller eller nevroner. Acetylkolin dannes i cellens cytoplasma fra stoffene kolin og acetylkoenzym A ved hjelp av enzymet kolin-acetyltransferase, som kun fins i de kolinerge nervecellene. Transmittermolekylene tas deretter opp i vesikler og lagres der, inntil et nervesignal når nerveenden og får vesiklene til å frisette nevrotransmitterne.

Nedbrytning

Etter frisetting og eventuell binding til reseptor, brytes acetylkolin ned til kolin og saltet av eddiksyre (acetat) av enzymet acetylkolinesterase (AchE) som fins i synapsespalten. Kolin tas opp igjen presynaptisk i de nervecellene som skiller ut acetylkolin og gjenbrukes.

Virkning

Acetylkolin virker ved å binde seg til en av to hovedgrupper av reseptorer: nikotinreseptorer og muskarinreseptorer. Navnene kommer av at plantealkaloidene nikotin og muskarin kan imitere virkningene av acetylkolin. Det finnes i tillegg flere undergrupper av reseptorene.

Nikotinreseptorene er såkalt ionotrope, som betyr at reseptoren er del av en ionekanal. Virkningen er derfor rask og gjør at cellen stimuleres (eksiteres).

Muskarinreseptorer er metabotrope, som vil si at reseptoren virker indirekte på ionekanaler gjennom G-proteiner og ulike intracellulære signalveier. Virkningen er derfor mer langsom, og den kan være hemmende (inhibitorisk) eller stimulerende (eksitatorisk), avhengig av reseptortypen som påvirkes. Muskarinreseptortypen er den dominerende i sentralnervesystemet.

Rolle i sentralnervesystemet

I hjernen er det kolinerge nerveceller blant annet i hjernebroen (pons), som sender aksoner til thalamus og retikulærsubstansen og påvirker deres rolle i forbindelse med REM-søvn. Kolinerge nerveceller i nucleus basalis og omkringliggende kjerner i basale deler av hjernehalvdelen, sender aksoner til flere områder i hjernebarken, blant annet til hippocampus, som er viktig for oppmerksomhet og hukommelse. I tillegg har disse kjernene vist å påvirke emosjoner, atferd og autonome funksjoner.

I sentralnervesystemet påvirker kolinerge nerveceller andre nerveceller i mindre grad gjennom vanlige synapser, men frisetter acetylkolin i stedet fra varikositeter, som er en rekke oppsvumlinger av langs aksonet som inneholder vesikler med transmitterstoffet. Acetylkolinmolekylene spres så til nervecellene i området rundt og binder til reseptorer som finnes utenom synapsene. Dette er typisk for transmitterstoffer som har en mer modulerende virkning på andre nevroners eksitabilitet. I sentralnervesystemet er muskarinreseptorer den dominerende reseptortypen for acetylkolin, men nikotinreseptorer spiller også en viktig rolle.

Rolle i det perifere nervesystemet

I det perifere nervesystemet er det acetylkolin som er signalsubstansen mellom nervesystemet og muskelcellen. Acetylkolin frisettes fra nerveenden til motoriske nerveceller og binder seg til nikotinreseptorer på skjelettmuskelcellens membran. Dette stimulerer muskelcellen til å trekke seg sammen (kontrahere). Acetylkolin fins i alle autonome ganglier, der den frisettes fra både sympatiske og parasympatiske presynaptiske nerveceller og binder til nikotinreseptorer på postsynaptiske nerveceller. Postganglionære parasympatiske nerveceller frigjør acetylkolin som binder til muskarinreseptorer i membranen til glatte muskelceller, hjertemuskelceller og kjertelceller. Acetylkolin er også en viktig stimulerende nevrotransmitter i det enteriske nervesystemet i mage-tarmkanalen.

I glatt muskulatur stimulerer acetylkolin til muskelsammentrekning. Dette øker muskelaktiviteten i mage-tarmkanalen (peristaltikk), stimulerer til tømming av urinblæren og galleblæren, samt akkomodasjon og pupillsammentrekning i øyet. I hjertet vil binding av acetylkolin til reseptorer på hjertemuskelceller redusere hjertefrekvensen og pumpekraften. Acetylkolin øker kjertelsekresjon fra bukspyttkjertelen, spyttkjertlene og tårekjertlene. Det er dessuten acetylkolin som stimulerer svettesekresjon fra huden, men det er sympatiske nervefibre som innerverer svettekjertlene og frigjør nevrotransmitteren.

Rolle i sykdommer

Pasienter med Alzheimers sykdom har et uttalt cellesvinn blant annet i nucleus basalis, og en sterkt redusert mengde av enzymet kolin-acetyltransferase, som er nødvendig for dannelse av acetylkolin. Dette kan være med på å forklare hvorfor disse pasientene har reduserte kognitive funksjoner.

Myasthenia gravis er en sjelden autoimmun sykdom hvor det dannes antistoffer mot acetylkolinreseptorer i skjelettmuskulatur. Antistoffene blokkerer acetylkolinreseptorene, eller bidrar til at reseptorene ødelegges, noe som svekker overføringen av nerveimpulser til muskelcellene. Resultatet er økt muskeltretthet og muskelsvakhet (myasteni) i muskulaturen som er rammet.

Parkinsons sykdom er kjennetegnet ved en redusert frigjøring av dopamin i basalgangliene. Der skal dopamin blant annet hemme frisetting av acetylkolin fra nerveceller i striatum. Resultatet av manglende dopamin er unormalt økt kolinerg aktivitet, noe som kan bidra til å forklare noen av symptomene ved denne sykdommen.

Legemidler som påvirker acetylkolin

Acetylkolinets virkninger kan både økes og dempes ved hjelp av legemidler. Dette kan bli nødvendig hvis det er for lite eller for mye acetylkolinaktivitet, noe som forstyrrer impulsoverføringen fra nerve til muskel. Er acetylkolineffekten svekket, opptrer muskelsvakhet; er den økt, blir resultatet økt muskelspenning eller krampe (spastisitet).

Antikolinerge midler virker ved å hemme virkningen av acetylkolin på muskarinreseptorer. Dette kan blant annet føre til avslapning av glatt muskulatur i lungene, tarmen og urinblæren. Disse midlene brukes i behandling av obstruktive lungesykdommer som astma og kols, for å motvirke kramper i fordøyelseskanalen eller i behandling av urinlekkasje. Atropin er et antikolinergt middel som blant annet brukes i øyedråper for å diagnostisere øyesykdommer.

Kolinesterasehemmere er legemidler som hemmer enzymet acetylkolinesterase. Ved å hindre nedbrytning av acetylkolin øker nivået av nevrotransmitteren i kroppen, og effektene av den forsterkes. Disse legemidlene kan brukes i behandling av Alzheimers sykdom, grønn stær og myasthenia gravis.

Botulinumtoksin er et svært potent giftstoff som produseres av bakterien Clostridium botulinum. Det binder seg til kolinerge nervefibre og hindrer frisettingen av acetylkolin. I små doser brukes legemidlet Botox i behandlingen av muskelkramper, for eksempel i øyelokk, i ansikts- og halsmuskulaturen og ved spastisitet hos barn med cerebral parese. Botox kan også brukes ved behandling av unormalt høy svetteproduksjon (hyperhidrose), og er et behandlingsalternativ ved kronisk migrene. I kosmetisk sammenheng brukes Botox for å glatte ut rynker i ansiktet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg