Tannstein. Skjematisk fremstilling av tannsteinsdannelse og de følger det kan få for tannens omgivelser.
Tannstein er avleiring av uoppløselige salter på tennene. Tannstein klassifiseres som enten supragingival eller subgingival avhengig av hvor på tannen avleiringen er. Den førstnevnte sitter på tennene over tannkjøttet (gingiva) og er synlig i munnen. Den siste typen sitter på rotoverflaten i tannkjøttlommen. Navnene på de to typene kommer av gingiva, som betyr tannkjøtt, og supra-, som betyr over, eller sub-, som betyr under.
Supragingival tannstein dannes i ulik grad hos forskjellige mennesker. I stor grad skyldes denne typen tannstein at spyttet er overmettet på mineraler og en får utfelling av disse på tennene. Supragingival tannstein dannes spesielt på tannflater nær utførselsgangene til store spyttkjertler som for eksempel på innsiden av underkjevens fronttenner, det vil si fortennene og hjørnetennene.
Subgingival tannstein skyldes forkalkning av belegg som ligger under tannkjøttkanten. Slik tannstein bidrar spesielt til å vedlikeholde betennelsesprosesser i tannkjøttet, for eksempel marginal periodontitt.
Effektiv og regelmessig tannrengjøring vil redusere mengden tannstein som dannes. Dersom tannkjøttet er friskt og plakk fjernes regelmessig, vil en unngå å få subgingival tannstein. Tannstein bør fjernes regelmessig av tannlege eller tannpleier.
Store medisinske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.