transfeksjon

Transfeksjon er innføring av fremmed DNA (arvestoff) inn i en eukaryot celle (uten bruk av virus, se transduksjon). Transfeksjon brukes mye i genteknologi, der DNA-molekylene som man ønsker å få inn i målcellene, er spleiset inn i spesielle vektorer, for eksempel plasmider.

Faktaboks

Etymologi
av trans- og latin inficere, ‘føre inn’
Også kjent som
transfectio

Formålet kan være å mangfoldiggjøre (amplifisere) DNA-molekylene eller å få cellene til å produsere proteiner kodet for av det introduserte DNAet.

Metode

For å få cellen til å ta opp det introduserte DNAet, bruker man forskjellige transfeksjonsmetoder, for eksempel korte, sterke elektriske pulser (elektroporering), injeksjon direkte inn i cellene (mikroinjeksjon) eller å lage komplekser av DNA med molekyler som formidler opptaket (spesielt lipider med positivt ladet ende (kationiske lipider)), der den positive ladningen binder seg både til DNA og til cellemembranen, som begge er negativt ladet.

Transfeksjonen kan være transient (forbigående) eller stabil (varig).

Ved transient transfeksjon føres mange DNA-kopier inn i cellen, hvor de forblir utenfor kromosomene (ekstrakromosomalt). Dersom formålet er produksjon av et protein kodet for av det introduserte DNAet, opphører proteinproduksjonen (ekspresjonen eller genuttrykket) etter få dager.

Ved stabil transfeksjon integreres det introduserte DNAet inn i vertscellens kromosomer eller forblir ekstrakromosomalt, der vedlikehold sikres ved at det introduserte DNAet også inneholder et «seleksjonselement», vanligvis et gen som gjør vertcellen resistent mot en cellegift. Vanligst i bruk er et gen som gir neomycinresistens, der vertcellene dyrkes i nærvær av cellegiften/antibiotikumet geneticin, også kjent som G418 (som likner og har samme virkemekanismen som neomycin).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg