urinprøve

Urinprøve for mikroskopi og stiks bør tas fra morgenurinen fordi urinen da er mer konsentrert og derfor inneholder flere formede bestanddeler, og fordi høy fysisk aktivitet kan påvirke utskillelse av enkelte stoffer.

Ved taking av urinprøve til bakteriologisk undersøkelse (dyrkning) bør urinen ha stått en tid i urinblæren, vanligvis fire timer. For å unngå forurensing bør urinrørsåpningen vaskes før urinprøvetakingen, såkalt vaskeprøve.

Urinprøven som leveres bør være fersk siden bakterieveksten er betydelig selv kort tid etter prøvetakingen. Det er sjelden behov for at urinprøven tas ved at et tynt kateter føres opp i blæren, eller ved punksjon av blæren gjennom huden med en tynn nål (blæren må da være godt fylt).

For enkelte undersøkelser må urinsamlingen foregå over en viss tid, oftest 24 timer. Dette brukes for å få et nøyaktig mål på mengde av utskilte stoffer over tid, for eksempel albumin eller kreatinin. Det brukes blant annet for å bedømme nyrefunksjonen.

Samlingen starter etter at blæren er tømt så fullstendig som mulig på toalettet om morgenen. Tidspunktet noteres. Deretter samles all urin som kommer i løpet av dagen i en samledunk. Den urinen som blir latt om natten og ved første vannlating påfølgende morgen, skal også med. Ved vannlatingen om morgenen bør blæren tømmes så godt som mulig, og tidspunktet noteres. Den totale mengden urin måles nøye opp, og samletiden angis på minuttet.

• akutt nyreskade
• nyre
• elektrolytt