urinsyre

Molekylmodell av urinsyre. Grå kuler står for karbonatomer. Hvite kuler står for hydrogenatomer. Rød kuler står for oksygenatomer. Blå kuler står for nitrogenatomer. Strekene står for kjemiske bindinger.
urinsyre av . CC BY SA 3.0
Strukturformel for urinsyre
urinsyre av . CC BY SA 3.0

Urinsyre er en nitrogenholdig, organisk syre som er det viktigste sluttproduktet ved nedbrytingen av proteiner i organismen hos fugler og krypdyr. Urinsyre dannes i leveren og skilles hos ovennevnte dyr ut gjennom urinen. Også hos mennesket og andre pattedyr dannes små mengder urinsyre, særlig som følge av nedbrytingen av nukleinsyrer, det vil si arvestoffets byggesteiner. Hos et voksent menneske som lever på vanlig blandet kost, skilles det ut omtrent 0,7 gram urinsyre i urinen hvert døgn.

Faktaboks

Uttale
urˈinsyre

Kjemisk lages urinsyre fra purin og har kjemisk navn 2,6,8-trihydroksypurin.

Fysiologi

Urinsyre oppstår som et sluttprodukt ved nedbrytingen av purinene adenin og guanin, som inngår i cellenes nukleinsyrer (DNA, RNA). Nukleinsyrene stammer dels fra cellerike matvarer og dels fra de cellene som går til grunne i kroppens egne vev. Urinsyren blir dannet fortrinnsvis i leveren og skilles ut gjennom nyrene, særlig som salter (urater), men i sterkt sur urin som fri urinsyre.

Urinsyren kan felle ut og danne nyrestein. Ved forstyrrelser i purinstoffskiftet kan det utvikles urinsyregikt. Denne tilstanden kjennes bare hos mennesket og menneskeapene. Hos alle andre pattedyr blir urinsyre omdannet til det lettoppløselige allantoin ved hjelp av et enzym, urikase. Dette enzymet finnes praktisk talt ikke hos mennesket og menneskeapene. Også krypdyr og fugler skiller ut nitrogenet fra proteinomsetningen som urinsyre, i motsetning til pattedyrene, som bygger inn proteinnitrogenet i urinstoff.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg